I anstendighetens navn, fjern sexkjøpsloven!

Det finnes ingen grunner til å utsette reverseringen av den katastrofale sexkjøpsloven. Absolutt ingen.

Den ulogiske, svenske modellen
I 1999 innførte den svenske regjeringen et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester for å kvele etterspørsel (end demand) og dermed tvinge kvinner ut av prostitusjon. Salg av sex ble sett på som vold mot kvinner, og kunder skulle kriminaliseres for å ramme menneskehandel og sexslaveri.

Menneskehandel (trafficking) er selvsagt alvorlig, og det forekommer dessverre i bygningsbransjen, innen jordbruk og i flere servicenæringer. Det finnes eksempler på dette innen sexarbeid også. Men det er hinsides all logikk å lempe ansvaret over på kjøper. En som kjøper en vare eller tjeneste står ikke bak menneskehandel og de har i utgangspunktet ikke gjort noe som helst kriminelt ved å betale for en tjeneste. Hvorfor skal en straffe og stigmatisere kjøper? Kan det ha noe med å tvinge menn inn i en radikal-feministisk ideologi om at sexkjøp er vold mot kvinner? I så fall har sexkjøpsloven fint lite med sexselgere å gjøre, men kun med kjøper. En klassisk demonisering av menn.

Det er dessuten svært farlig å likestille sexarbeid med tvang og menneskehandel, og dette må unngås for enhver pris. En slik sammenblanding er skjebnesvangert for begge grupper: Sexarbeidere blir ignorert og umyndiggjort fordi de ikles en offerrolle, og de virkelige tvangstilfellene blir vanskeligere å oppdage fordi man ser «ofre» over alt. Hvis kunden mistenker at en selger er tvunget til å selge sex, hvor stor er sannsynligheten for at h*n vil melde fra til politiet når man allikevel blir bøtelagt? Hvis man skal ha sjanse til å avdekke menneskehandel må man samarbeide og det må skapes tillitt mellom partnene, men siden både selgere og kjøpere anser politi som fiender, blir dette en umulighet.
Liv Jessen (tidligere leder for Pro-Senteret) sa nylig at forholdet mellom sexselgere og politi aldri har vært mer på frysepunktet enn nå. Er dette noe vi som nasjon kan være bekjent av? Situasjonen er fullstendig uholdbar. Så lenge det er forbud vil markedet tilpasse seg, gå under jorden, og man mister kontroll.

En liten tankerekke: Følger vi logikken til «den svenske modellen» med å ramme kunder for å «beskytte sårbare kvinner» (som uansett ikke vet sitt eget beste), og overfører denne typen resonnement til andre samfunnsområder forbundet med uheldige forhold og konsekvenser, ender man opp i en helt vill situasjon. Man måtte i så fall innføre forbud mot alkoholkjøp for å berge alkohol-misbrukere, forby kleskjøp for å bekjempe barnearbeid, forby bilkjøp fordi man har dødsulykker i trafikken, forby tobakkskjøp fordi mennesker dør av røyking, forby kjøp av usunn mat fordi folk dør av livsstilsrelaterte sykdommer. Hvis kunden skulle straffes for kjøp av tomater plukket av slavearbeidere, ville nok de fleste reagert kraftig, simplethen fordi kjøper ikke kan lastes for disse omstedighetene.

Listen over kjøpeforbud ville blitt uendelig lang, og naturligvis aldri la seg gjennomføre grunnet den ekstremt ulogiske tankegangen. Hvem ville funnet seg i dette? Hvor mange ville føle at dette ble rett? Ville dette hjelpe de som forbudet var ment å hjelpe? Selvfølgelig ikke. Å kriminalisere kjøper er totalt selvmotsigende, og er et resultat av iskaldt og kynisk tankegods.

Sexkjøpslovens kjerne
Regjeringen trenger ikke en ny rapport som bakteppe for å reversere loven. De trenger kun viljen til å se sexkjøpsloven for hva den virkelig er: Straffeforfølgelse av mennesker som ikke står bak menneskehandel eller slaveri, og som etter 1. januar 2009, plutselig blir behandlet som kriminelle. Dette er stigmatisering og moralisering av verste sort.

At kriminalisering av sexarbeid bryter med en rekke menneskerettigheter er kanskje ikke så nøye? At WHO, UNAIDS, The Lancet og The Economist taler for avkriminalisering av sexarbeid (både kjøp og salg) med bakgrunn i skadereduksjon, HIV-bekjempelse og demping av stigma er kanskje heller ikke så interessant? Vi har allerede straffetiltak mot tvang, vold, menneskehandel og seksuelle overgrep, så sexkjøpsloven er kun et overflødig eksperiment som har medført en rekke lidelser. Den har utstøtt og umyndiggjort sexarbeidere, økt stigmaet mot sexkjøpere og skapt en fullstendig mistillit til politiet. Var det dette som var intensjonen? Er det slik vi vil at Norge skal være?

Skal ignoranse og ondskap lønne seg?
Det heter seg at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men de som utformet loven må ha skjønt at sexkjøpsloven var en giftig injeksjon som kom til å ramme uskyldige: I første rekke sexkjøpere («det har de bare godt av»), i andre rekke sexarbeidere («vi skal gjøre det så uutholdelig for dem som mulig») og i tredje rekke resten av innbyggerne i Norge («vi skal endre folkets moral»).

Prisen samfunnet betaler for denne loven er høyere enn man kan måle. Et tankeeksperiment er kanskje på sin plass: Hvordan kan en unngå at slike lover får gjennomslag? Kan man straffe de som står bak? Hvis motivasjonen for utformingen av sexkjøpsloven var så giftig som man kan anta, er saftige bøter en mulighet. Noen vil kanskje ønske at slike moralryttere ble sperret inne og aldri fikk sjansen til å nærme seg et lovforslag igjen.

Hva er passe erstatning for de som har blitt rammet av loven? Vi snakker her om kunder, selgere og en befolkning som har blitt nærmest indoktrinert med moralisme. De som har blitt bøtelagt og fått livet sitt snudd opp-ned grunnet en massiv stigmatisering og påført skamfølelse, burde kanskje tenke på erstatningskrav for æreskrenkelse og forfølgelse? For hvem har rett til å avgjøre hvilken sex er passende så lenge det foregår frivillig? (Igjen må en huske at kunder ikke kan stå ansvarlig for menneskehandel). Og hvem har bestemt at det er moralsk forkastelig å betale for en seksuell tjeneste? (Denne type sex-byttehandel foregår over en lav sko uansett, om man betaler med penger, alkohol eller gaver).

Hvordan skal man klare å betale tilbake tapt arbeidsfortjeneste til sexarbeidere? Her snakker vi nok om millionbeløp. Hvordan kan en sørge for at de får en bedre hverdag? En klar forbedring vil være å avkriminalisere inntektskilden deres, og sikre dem rettighetene de fortjener. New Zealand er et foregangsland i så måte og har utviklet en helhetlig prostitusjonspolitikk (avkriminalisering) sammen med sexarbeiderne.  Politikerne har virkelig lyttet til sexarbeiderne, og ikke ignorert stemmene deres slik endel norske politikere gjør.

Hva med befolkningen i Norge? Er det greit å dosere seksualmoralisme gjennom politikk? Er det spiselig at noen ekstreme krefter skal bestemme hva som er legitim, frivillig sex mellom voksne? Er det OK at vi lar hoder rulle gjennom å forsvare en slik politikk? Kanskje skattelette vil være en kompensasjon for de som har bodd i landet siden 1.januar, 2009?

En moderne forbudsunion
Norge, Island og Sverige har med innføringen av sine sexkjøpslover inngått en forbudsunion som minner om den gamle Sovjetstatens kontroll av innbyggerne. Den moderne forbudsstat har surrealistisk nok gjenoppstått, og umyndiggjøring, stigmatisering og heksejakt har blitt en del av vår hverdag. Man kan saktens lure på hvor lenge er det til at folk må ha utreisetillatelse for å besøke land som ikke har denne type lovgivning, og dermed blir fristet til «umoralske handlinger»… Absurd, sier du kanskje, men det er kanskje ikke så fjernt å tenke det allikevel?

Jeg vet av personer som har flyttet fra Norge nettopp på grunn av den kvelende moraliseringen som foregår, og de vegrer seg for å si hvor de kommer fra fordi forbudsnasjoner ikke er særlig mye å skryte av. At samtykkende sex mellom voksne er kriminalisert gir ikke et spesielt sympatisk inntrykk: «Aha, du kommer fra Norge, der det er forbudt med samtykkende sex? Der politikerne er moraliserende dyneløftere?» Det er ikke lett å forstå seg på slik fanatisk tankegang i land der frivillige, seksuelle transaksjoner blir sett på som nettopp det: Samtykkende.

Høyre, Frp og Venstre

Det er på tide å våkne! Dere må se sexkjøpsloven for det den er: Et farlig virkemiddel som rammer totalt uskyldige. Hvis nasjonen hadde vært rammet av en voldsom økonomisk krise hadde dere garantert, i løpet av dager og timer, endret på regler og lovverk for å demme opp for skadene. Norge har i skrivende stund vært rammet av menneskerettighetsbrudd i 2060 dager, og dere kan faktisk fjerne sexkjøpsloven for å hindre ytterligere skade. Vi har allerede lover som dekker vold, slaveri, menneskehandel, trusler og overgrep. Stigmatisering gjennom kriminalisering derimot, er ingen i nasjonen tjent med.

Dere må innse alvoret – hva venter dere på?

Posted in Uncategorized | 3 Comments

Human rights violations in Norway. Why so quiet, Erna Solberg?

What national political matter can be more important than preserving human rights? None, you say? Right. Perhaps it’s time to conclude that our Prime Minister Erna Solberg is no better than her predecessor Jens Stoltenberg. I have yet to see her make a clear and unambiguous statement on the Sex Purchase Law (aka the Swedish Model) in Norway, and I find her evasiveness most peculiar. A Prime Minister must act when human rights are violated and not keep silent, as the case is now. Let me put this plainly: if you don’t repeal a law that violates 12 human rights then there can only be one logical explanation: it is not taken seriously enough. It is not prioritized. Is the gravity of the matter so hard to fathom?

A nation that is subjected to a ban on consensual sexual transactions is a nation where the citizens are being trampled on and scorned. By definition, the Sex Purchase Law is precisely that: consensual sexual transactions are punished with fines or imprisonment.

If the police wish to dramatically increase the number of detained «criminals» I highly recommend stakeouts in any night club or bar. Alternatively, they may scrutinize any marriage or relationship; and of course extend this scrutiny to politicians and within their own ranks. How many holidays, dinners, gifts have been traded for sex within a relationship? How many pro forma marriages have been arranged where material values are used as currency in exchange for sex? The answer is self-evident. Every day people trade goods for sex in all kinds of relations. There are no exceptions unless you abstain from sexual activities.

In reality, Norway has become a prison where the citizens are unpremeditated criminals and consensual sex is labeled dangerous and immoral. The politicians have created a collective punishment for something that is essentially healthy for mind and body. How thoroughly perplexing and infinitely stupid!

In addition to being an absurd and criminalizing embrace of the nation, this law has direct consequences for the sex workers. Several questions need to be asked:

Is it important to fight stigma? If the answer is yes, then the law must be reversed. It has intensified the stigma towards sex workers and clients significantly. The act of criminalizing a group will increase stigma and humiliation instantly. Sex work is not inherently harmful, but the stigmas following the Sex Purchase Law are. Prejudice, lies, suppositions and myths surrounding sex work cement marginalization and worsen the situation for the implied parties dramatically. But it does not stop here. Society is infiltrated by a distorted sexual moral where stigma and abolition take center stage.

When sex work is criminalized, it forces the market underground. The result is disastrous. Both clients and sex workers might be subjected to violence, robbery and extortion. Hasty transactions take place in unsafe and hidden places, away from the police, and both parties are inclined to take bigger risks; hence security crumbles. The brutal law enforcement carried out by the police is yet another clear example of how this law leads to violations of human rights.

You need to listen to credible and politically independent organizations that are very clear on the consequences of criminalizing sex work: WHO, UNAIDS, UNWOMEN, Human Rights Watch and Amnesty International reject such models and push for de-criminalization. They underline how an abolitionist approach leads to human rights violations, increases risks of transmitting HIV-infection, disempowers sex workers and fuels discrimination and violence. You cannot ignore these reports. In a society where stigma and discrimination are readily accepted violence and aggression towards marginalized groups will escalate and further incite dramatic effects. It will change the mentality of the population: easily swayed masses join in on the harassment, and fanaticism becomes a part of children’s adolescence. It is daunting, but true.

Is it important to fight for women’s rights? Yes, of course.
If you want to work for women’s rights, then these rights must include all women, no matter how they choose to earn money, as long as it’s voluntary and legal.

Are equal rights important? Of course, but the Sex Purchase Law has nothing whatsoever to do with equal rights. On the contrary: it undermines female sex workers, it disempowers them and it casts doubts on whether a woman can make own decisions based on free will. In addition, there are a lot of transsexual and male sex workers. They are easily ignored in the hateful propaganda of the radical feminists whose only focus is to «save female victims». So much for rights and gender equality in Norway…

The Sex Purchase Law is beyond surreal, extremely oppressive and thoroughly infernal. It pollutes the whole nation. I am ashamed to be a part of a country that has effectuated this type of legislation, and I have many times wondered if a change of citizenship is the only way to escape this national defilement.

I have to ask again: what is more important for politicians than ensuring basic human rights for all of the citizens they serve? Is the government willingly taking a passive stance towards the obvious violation the Sex Purchase Law inflicts? If not, the solution is apparent:

Repeal the sex purchase law now! You have the necessary support from the Liberals and the Green Party.

PS! Please check the following pages in the reports:
WHO: «Good practice recommendations»
UNWOMEN: page 2, point 2
UNAIDS: pages 28-29, about de-criminalization and 193-201, about legislation in New Zealand and Australia.
Human Rights Watch: paragraphs 8, 9, 10, 11 and 12.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Brudd på menneskerettighetene. Hvorfor så stille, Erna Solberg?

Finnes det noen viktigere politisk sak enn å ivareta menneskerettighetene i et land? Ikke det? OK. Da kan man kanskje konstatere at Erna Solberg ikke er så mye bedre enn sin forgjenger Jens Stoltenberg. Det er ikke lett å finne entydige og klare uttalelser fra Solberg vedrørende sexkjøpsloven og menneskerettigheter, og det synes jeg er svært besynderlig. En statsleder må handle og vise vei når menneskerettigheter blir brutt og ikke være stille, slik som nå. La meg si det i klartekst: Hvis man ikke umiddelbart fjerner en lov som bryter med 12 menneskerettigheter, er det logisk sett bare én bakenforliggende årsak: Det blir ikke tatt alvorlig nok. Det blir ikke prioritert. Forstår hun virkelig ikke hvor ille dette er?

En nasjon som ilegges et forbud mot frivillige seksuelle transaksjoner er en nasjon hvor befolkningen blir tråkket på og hånet. Sexkjøpsloven gjør akkurat det: Frivillige seksuelle transaksjoner mot vederlag (penger, gaver o.l.) blir straffet med bøter eller fengsel.
Hvis politiet vil øke antall anholdte «kriminelle» anbefaler jeg spaning på utesteder ei vanlig helg. Eller de kan saumfare et hvilket som helst ekteskap eller forhold – gjerne mellom politikere eller i egne rekker. Hvor mange ferier, oppussinger, middager, eller gaver har blitt byttet mot sex? Hvor mange pro forma ekteskap inngås der materielle verdier blir byttet mot sex? Svaret gir seg selv. Det handles daglig med sex som byttemiddel uansett relasjoner, og uansett hvordan man ser på det. Ingen kommer utenom, med mindre man avstår fra å ha sex. I realiteten er Norge blitt et slags fengsel der innbyggerne er ufrivillige kriminelle, og samtykkende sex har blitt stemplet som farlig og umoralsk. Politikerne laget en kollektiv avstraffelse for noe som i utgangspunktet er helsebringende for kropp og sinn. Uforståelig og uendelig stupid.

I tillegg til lovens absurde kriminaliserende omfavnelse av nasjonen, har den i neste omgang direkte konsekvenser for de som jobber med å selge seksuelle tjenester.
Her melder det seg flere spørsmål:

Er det viktig å bekjempe stigmatisering? Hvis svaret er ja, må man reversere loven som har hatt meget stigmatiserende effekt på sexarbeidere og klienter. Kriminalisering øker stigma umiddelbart. Det er ikke sexarbeid i seg selv som er farlig, men stigmaet som følger med sexkjøpsloven. Det er fordommer, løgner, antagelser og myter rundt sexarbeid som sementerer diskrimineringen og dramatisk forverrer situasjonen til de involverte. Og det stopper ikke her. Samfunnet infiltreres av en forvridd seksualmoral hvor stigma og forbud blir det sentrale.

Kriminalisering av sexarbeid tvinger markedet under jorden. Resultatet er forstemmende. Hastige transaksjoner utført på usikre steder (skjult for politiet) fører til at begge parter tar større risker og sikkerheten smuldrer opp. Både klienter og sexarbeidere kan utsettes for vold, ran og utpressing. Politiets brutale håndhevelse av loven er også en åpenbar krenkelse og utgjør skremmende eksempler på hvordan menneskerettigheter brytes. Dessverre ender det slik når lovgivning baseres på moraliserende synsing og ikke evidensbasert forskning.

Man er simpelthen nødt til å lytte til troverdige, uavhengige organisasjoner i denne sammenheng: WHO, UNAIDS, UNWOMEN, Human Rights Watch og Amnesty International tar avstand fra kriminalisering av sexarbeid, og de poengterer at dette fører til brudd på menneskerettigheter, økt fare for HIV-smitte, økt diskriminering og vold. Disse rapportene kan man ikke ignorere. I et samfunn der stigmatisering og diskriminering er akseptert vil vold og aggresjon mot utsatte grupper øke, og dette igjen avler stygge konsekvenser. Ikke minst gjør det noe med mentaliteten til befolkningen: Lett påvirkelige mennesker lar seg rive med av mobben, og fanatisme blir en del av barns oppvekst. Skremmende, men sant.

Er det viktig å kjempe kvinners rettigheter? Selvsagt.
Hvis man vil arbeide for kvinners rettigheter, må det gjelde alle kvinner, uansett hvordan de velger å tjene penger, så lenge det er frivillig og lovlig. Man kan ikke ekskludere kvinner som jobber med noe en selv ikke liker.

Er det viktig med likestilling? Selvsagt, men sexkjøpsloven har ingen verdens ting med likestilling å gjøre. Tvert imot. Den undergraver kvinnelige sexarbeidere, umyndiggjør dem, og det sås tvil om de er i stand til å ta egne avgjørelser basert på fri vilje. Dette er alt annet enn likestilling. I tillegg er svært mange sexarbeidere menn eller transseksuelle. De ignoreres glatt i kampen for å fremme radikalfeministisk propaganda som kun dreier seg om kvinnelige «ofre». Så mye for kampen om rettigheter og likestilling i Norge…

Hele sexkjøpsloven er hinsides surrealistisk, ekstremt undertrykkende og gjennomført infernalsk. Den forurenser en hel nasjon, og tilhengere av loven er fanatiske i sin moraliserende heksejakt. Jeg skammer meg over å komme fra et land som opererer med en slik type lov, og jeg har mange ganger spurt meg selv om det virkelig er nødvendig å skifte statsborgerskap for å unnslippe krenkelsen…

Så jeg spør igjen; finnes det noe viktigere enn å overholde menneskerettighetene for politikerne i Norge? Vil regjeringen sitte på gjerdet å godta disse åpenbare bruddene som sexkjøpsloven medfører? Hvis ikke, er løsningen åpenbar:

Fjern sexkjøpsloven nå. Dere har støtte fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

PS! Vennligst sjekk følgende sider i rapportene:
WHO: Se «Good practice recommendations»
UNWOMEN: Se side 2, pkt.2
UNAIDS: Se side 28-29, gjelder dekriminalisering og 193-201, gjelder lovgivning i New Zealand og Australia.
Human Rights Watch: Se avsnitt 8, 9, 10, 11 og 12.

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Norway’s disgrace – soon a bygone embarrassment?

Our newly inaugurated government, with support from the Liberal Party (Venstre) and the Green Party (MDG), must seize the opportunity to reverse the Sex Purchase Law, more notoriously known as the Swedish Model. These parties have for a long period criticized this law, and now it’s time they remove it, but they must act quickly. There is no heroism in postponing a reversal when the law violates several Human Rights. There is no heroism in keeping a law that WHO, UNAIDS, Amnesty International and UN Women oppose. There is no heroism in not removing something that creates so much suffering. There is no logic in a law that is masked as “care”, because what radiates through this “care” makes me shudder. It is a living nightmare.

The principle of prohibiting a consensual transaction between adults is insane, no matter how you look at it and no matter which argument you use to defend it. Such a prohibition is lethal, and every day it drives dosages of poisonous prejudice into the Norwegian society.
Slowly, we suffocate in a quagmire where stigma, double standards, shame and a warped perception of reality reinforce itself. Do we wish for a society where freedom is taken away and we’re forced into the straightjacket of moralist bigotry; a society where the radical feminists and the religious fanatics get to dictate our laws and our attitudes? Please, stop
forcing your moralizing delusions on us – we are living in a so-called free country!

It is embarrassing and painful to see how Norway reveals itself as a country where state-feminism has taken more and more control everywhere and where the state can transform adults’ consensual sex life into prohibition politics. Yes, it is infinitely painful, because this legislative monstrosity leads to much more destruction than conceivable, and we have just started to see the contours of the long-term effects. The ones behind the law are completely blinded by their own need for control and warped perception of reality, and they contribute to ruining the nation with their uncontrollable arrogance. I am deeply ashamed. Where are the remains of the nation I used to be proud of? Well, Norway has been ruined by the socialist’s nanny state supported by religious moralism.

The idea behind the sex purchase law is nothing less than grotesque. The most obvious consequence of the law is that consensual sexual transactions between adults have been banned. Another consequence of the law is that sex workers experience a daily nightmare of increased violence, stigma and police harassment. This law is a violation both in theory and practice; on paper and in action. This is the essence of the Sex Purchase Law: Penalty for obtaining sex against compensation, i.e. punishment for something that everyone does; every day, in every part of this country. Money, gifts, dinners, jobs, protection are just a few things traded for sex daily. Some like to pay up there and then, others like to do it indirectly and over time. Sex is, and has always been a commodity, and what you get in exchange for sex varies. No matter what, sex against compensation is prohibited, so then it is logical to assume that all inhabitants are affected by this law…

Where is the national, collective upheaval? Are people unaware of the law’s tragic effect on the nation? Is the inflicted shame so hard to weed out? Is it so difficult to admit that we are indeed in the same boat? Do people think that the law only affects a few select individuals? Should we just let the moralists strangle the nation?

The day that people realize the seriousness of the violations, the claims for compensation, and the desire to punish those who are behind the law, will surface. Strictly speaking, there should be no need to seek redress; compensation should be paid out automatically. Because you do not simply overthrow people’s sex lives without ramifications. And there must be consequences for those who forced this law into existence – so that we will avoid such terrifying violations again. Those behind this law must not get away with it; they have inflicted so much anger and tragedy, which will forever be inscribed into our history.

To reverse the law is a matter of urgency, there is no use in waiting. Our nation needs oxygen before it is strangled and we need to remove what is blocking the air passage. First the law needs to be reversed, and then we can start making pragmatic solutions for all sex workers: they, and no one else, know what they need, and we must to listen. Politicians
must initiate constructive cooperation, and engage actively in dialogues with the sex workers, and not just talk about them. They need to make decisions with sex workers and not make decisions for them. Sex workers are indeed workers and they need to be shown the respect they deserve: grant them worker’s rights and but also duties; like paying taxes. It would be great if the politicians could look to New Zealand – a country that is about the same size as Norway- where sex workers have been included in the legislative processes concerning themselves. Before we reach that stage we need to remove the Sex Purchase Law.

There is no time to lose: Dear Government, Liberal Party and Green Party – this law need to disappear before it ruins even more. If this is serious enough for you, it is possible to reverse it quickly.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Nasjonens skamplett, snart en historisk skamplett?

Regjeringen med støtte fra Venstre og MDG har tidenes ansvar og ikke minst tidenes sjanse til å fjerne Sexkjøpsloven. Disse partiene har hele tiden frontet en reversering av loven og de må fjerne loven så fort som overhodet mulig. For hvor heroisk er det å vente med å fjerne noe som er klart brudd på Menneskerettighetene? Hvor heroisk er det med en lov som WHO, UNAIDS (FN), Amnesty International og UN Women går mot? Hvor heroisk er det å vente med å fjerne noe som skaper så mye lidelse? Det finnes ikke et fnugg av logikk i en lov som fundamentalt mangler respekt og som oser av forakt og overformynderi. Dette er ondskap forkledt i «omsorg» – og det som skinner gjennom forkledningen får meg til å grøsse. Dette er et levende mareritt.

Prinsippet med å forby en frivillig seksuell transaksjon mellom to voksne er vanvittig, det spiller ingen rolle hvilket argument som blir brukt for å forsvare et slikt forbud. Det er og blir en syk lov. Dette forbudet er livsfarlig, og hver dag pumper den doser av giftige fordommer inn i det norske samfunn. Sakte kveles vi i en tung myr der stigmatisering, dobbeltmoral, skam og en fordreid virkelighet får slå rot. Vil vi ha et samfunn der friheten blir berøvet og man blir satt i en tvangstrøye – der radikalfeminister og religiøse får diktere lovverket og holdninger? Jeg vil ha meg frabedt moralistiske vrangforestillinger tredd nedover hodet – vi lever i et såkalt fritt land!

Det er pinlig og vondt å se på at Norge setter seg selv i et ekstremt usympatisk lys og blir avslørt som et land der statsfeminismen har tatt mer og mer kontroll, og der staten skal gjøre voksne folks frivillige seksualliv om til forbud. Ja, det gjør uendelig vondt, for dette monstrumet av en lov gjør så ubegripelig mye mer skade enn vi kan forestille oss. Og ennå har vi bare sett konturene av bi-effektene. De som står bak loven er fullstendig blendet av sitt eget kontrollbehov og fordreide virkelighetsoppfatning, og de er med på å ødelegge nasjonen med sin avsindige arroganse. Jeg skjemmes langt inn i marg og bein. Hvor er det blitt av det Norge jeg en gang var stolt av? Nasjonen har blitt ødelagt av sosialistenes formynderstat og den religiøse moraliseringen.

Prinsippet bak sexkjøpsloven er grotesk. Det mest åpenbare resultatet av loven er at frivillig sex mellom voksne har blitt forbudt. Den neste konsekvens av loven er at sexarbeidere opplever et daglig mareritt i form av økt vold, stigmatisering og klappjakt. Loven er et overgrep i teori og praksis, på papir og i handling.  Sexkjøpsloven er følgende: Straff for å skaffe seg sex mot vederlag. Altså; straff for noe absolutt alle gjør. Hver eneste dag, i hver eneste avkrok av landet. Penger, gaver, middager, jobber, sikkerhet og beskyttelse, blir daglig byttet mot sex. Noen liker å gjøre opp for seg der og da, andre gjør det indirekte og over tid. Sex er en byttevare og har alltid vært det, hva man får igjen for sex er ymse. Uansett – sex mot vederlag er forbudt, og da betyr det at alle innbyggere er rammet av denne loven.

Hvorfor gjør ikke nasjonen kollektivt opprør? Ser ikke folk at hvilken syk lov hele nasjonen er underlagt? Er det den tvangspåførte skammen som har festet seg? Er det så vanskelig å se at vi alle er i samme båt? Er det så enkelt at man tror at loven bare gjelder noen få? Skal vi la moralistene få kvele nasjonen? Den dagen folk klarer å innse det gedigne justismordet denne loven er kommer garantert kravene om erstatning, og ønskene om straff for de som står bak. Strengt tatt burde man ikke måtte søke om erstatning for dette overgrepet; det burde komme erstatning automatisk. For man nedkjemper ikke menneskers seksualliv uten at det får konsekvenser. Og det må bli konsekvenser for de som tvang dette gjennom, slik at man for all evighet unngår slike vanvittige overgrep igjen. De som står bak må ikke slippe unna; de har påført så utrolig mange lidelser, og lidelsene kommer for alltid til å være risset inn i nasjonens historie.

Det haster med å fjerne loven, det er ingenting å vente på. Nasjonen trenger oksygen før den kveles, og da må man fjerne det som hindrer tilførsel av luft. Først må loven fjernes, så kan man starte arbeidet med å finne pragmatiske løsninger for alle sexarbeidere – de vet nemlig hvordan de kan få det bedre, og da må man selvsagt lytte. Politikerne må invitere til konstruktivt samarbeid, snakke med og ikke om. De må bestemme med sexarbeiderne og ikke for. Sexarbeiderne er arbeidere, og da må man vise dem den respekt de fortjener: gi dem arbeidsrettigheter og plikter, som å betale skatt. Det hadde vært fantastisk om politikerne i så måte kunne se til New Zealand – et land det størrelsesmessig er naturlig å sammenligne seg med – hvor sexarbeiderne med stort hell har vært med å forme ut lovgivning som gjelder dem selv.

Men før vi kommer så langt må loven først fjernes. Det er ingen tid å miste: Høyre, FrP, Venstre og MDG – denne loven må bort før den rekker å ødelegge mer. Hvis dette er alvorlig nok for dere, er det mulig å fjerne den fort!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Klar, ferdig… fjern!

At vi fikk et regjeringsskifte betyr at arbeidet med å stanse statlig overformynderi over voksne, samtykkende mennesker kan starte. Det er ingen tid å miste. Den rød-grønne regjeringen har skamløst tviholdt på en fatal lov, men Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har programfestet reversering av Sexkjøpsloven. Miljøpartiet De Grønne vil også oppheve den. Høyres Heidi Nordby Lunde har sagt hun ønsker at det ses nærmere på hallikparagrafen for å fjerne unødige hindre som frarøver sexarbeiderne sikkerhet og bedre arbeidsforhold. Det borger formodentlig for en mer nøktern og logisk gjennomgang av seksualpolitikken, og det skulle bare mangle.

Frels oss fra «frelserne»!
Den moralistiske vridningen som har fått lov til å henge i luften gjennom disse årene har ikke skapt annet enn splittelse. Jeg er opprørt, men dessverre ikke overrasket, over at venstreradikale «feminister» roper høyt om solidaritet, for så i neste øyeblikk å sparke beina under sexarbeiderne: Kvinner, menn og transseksuelle. Venstresiden har fått definere hva som er «ekte feminisme» og hvem som trenger beskyttelse mot seg selv. Hvem av sexarbeiderne har bedt om denne «hjelpen»? Ingen. Ikke bare er denne overkjøringen en kynisk form for moralisme, men den er dobbel.

Det som angår alle i denne nasjonen, hvordan leve sitt sexliv, har blitt detaljregulert og kriminalisert. Regjeringen har definert hvordan voksne mennesker skal få leve sine sexliv og handle seg i mellom, og de har forbudt frivillige transaksjoner. At staten skal kontrollere dette er fullstendig fatalt. Dette er ikke en sofistikert nasjon verdig, og vitner dessverre om at det ikke er mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Man kan gjerne mislike noe intenst, men unngå bebreidende moralisme i lovverket. Der har de rød-grønne overkjørt fornuften, og opptrådt arrogant og fanatisk.

Er det så enkelt som at norske politikere ikke er sofistikerte nok til å unngå slike sammenblandinger? Er vi en for liten og trangsynt nasjon? Noen liker å tro at vi er likestilte og liberale, frie og åpensinnede, men det er nok dessverre en lang vei å gå ennå…

Hvordan gjøre opp for seg
Går det som de tre nevnte borgerlige partiene ønsker, kommer sexkjøpsloven til å forsvinne. Men arbeidet med å hindre sammenblanding av moralisering og politikk må bekjempes. Det er altfor farlig å la personlige agendaer, personlig livssyn samt moralisering komme i veien for en nøktern og logisk basert lovgivning. Derfor er det avgjørende å kunne iverksette tiltak som forhindrer nettopp dette.

Disse snart fem årene med forbud av sex mellom samtykkende, voksne mennesker har satt sine dype spor, og dessverre er det slik at mange av disse sporene ikke så lett lar seg viske bort. For hvordan kan en fjerne indoktrinering av skamfølelse og spill på folks samvittighet? Hvordan unnskylde kriminalisering av vanlige mennesker som i utgangspunktet ikke er kriminelle? Hvordan kan man beklage krenking av menneskerettigheter og få bukt med den intense stigmatiseringen som har befestet seg i samfunnet? Hvordan kan en bortforklare tapte inntekter og forverrede arbeidsforhold for sexarbeidere? Hvordan er det i det hele tatt mulig å forsvare dette statlige overgrepet som er tredd nedover hodene på folk?

Det ville vært naturlig, som en begynnelse, at man hadde et nøytralt kontrollorgan som gikk gjennom lovforslag og forkastet forslagene basert på synsing og moralske kjepphester. Hvis det ikke er logikk og vitenskapelig, nøytral forskning som forsvarliggjør et lovforslag, må det forkastes. Noe annet er potensielt livsfarlig.

Neste skritt blir å spørre om det kan bli rettslige etterspill av denne loven. Svaret må bli: Naturligvis. Bare slik kan man få gjenreist økonomiske tap som sexarbeiderne har hatt gjennom systematisk å ha blitt undergravd og jaget. Tapte arbeidsinntekter vil utgjøre millioner. Hva med de som har blitt kriminalisert? Hva med den som har fått bøter for sexkjøp på grunn av denne loven som skaper kriminelle? Igjen er det behov for økonomisk oppreisning, og erstatningssummene kan bli svært høye.

Dette er et forbud som faktisk gjelder hele nasjonen, så her kan man eksempelvis operere med én prosents skattelette tilsvarende den tiden Sexkjøpsloven har eksistert. Det ville være kompensasjon for å ha underlagt et helt land en farlig og middelaldersk lovgivning, og derved innrømme at man har begått en skjebnesvanger feil.

Hvordan unngå fatale lover i framtiden?
Hvis man er politiker, burde man også kunne stilles til ansvar for lidelser man påfører andre direkte. Her snakker jeg ikke om forbud som logisk sett kan forsvares, men dette gjelder noe så infamt som moraliserende seksualpolitikk, og overformynderi av voksne som på frivillig grunnlag blir enige om en transaksjon.

Jeg har sagt det før, men er nødt til å si det igjen: Hvis man vil tenke seg om, vil man raskt se at sex alltid er en transaksjon som innbefatter verdier – enten i form av varer eller penger, eller indirekte belønning i form av for eksempel tjenester, kjærlighet og beskyttelse. Sex er en så basal drift at den byttes mot nesten hva det skal være. Kontant oppgjør er bare én av bytteverdiene. Sex henger nøye sammen med helse, og ved å forby et opplagt helsetilbud tramper man nedlatende på folks mentale og fysiske behov, og dette gir etter hvert alvorlige ringvirkninger. Det er naturlig å sammenligne dette forbudet med et forbud av hvilket som helst annet helsetilbud; fysioterapi som psykologisk terapi – ja, til og med hjertetransplantasjoner. Absurd å forby? Ja, absolutt. Sexarbeidere, fysioterapeuter, psykologer og leger har samme mål: Forbedret fysisk og psykisk helse.

Loven er ikke noe annet enn et seksualpolitisk eksperiment som er direkte ondskapsfullt. Politikere som vedtar slikt, burde stilles til ansvar: Er bøter nok? Utestengelse fra politikken? Fengsel? Slipper man denne type folkevalgte politikere til, vil de ikke nøle med å legge personlige agendaer til grunn for lovforslag. Slike surrealistiske forbud er dessuten et bilde av hvor galt det kan bære av sted med demokratiet når det misbrukes. Det skal ikke være mulig at staten bestemmer over individets frie vilje. Slik er det i skrivende stund. Og jeg er dypt skamfull på nasjonens vegne.

Moraliserende politikere må stoppes og settes til veggs. Kalkulerende og personlig motivert lovgivning må avsløres og stanses. Politikere som forsøker å blande personlige, moraliserende agendaer inn i lovverket må kunne risikere straff. Bare slik kan en igjen opprette balanse og unngå tragiske lovvedtak.

Til den nye regjeringen: La det konstruktive arbeidet starte. Hver dag med denne loven påfører stigma og lidelser, og det ingen tid å miste.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Mer enn fire år med statlig innført overgrep – ikke alvorlig nok?

Det er ubegripelig, men etter over fire år med statlig regulert sex har vi fortsatt en sexkjøpslov. Den sittende regjering har konsekvent ignorert 1700 dager med synlige bevis for lovens hjerteskjærende konsekvenser. De tvang gjennom en lov som i seg selv er systematisert ondskap. Dette er nasjonens mest tragiske tilfelle av en statlig inngripen i privatlivet til voksne, samtykkende enkeltmennesker.

Essensen i lovforbudet er at vi som nasjon har blitt fortalt at vi ikke skal kunne ha frivillig sex med andre samtykkende voksne. Vi er faktisk nødt til å huske på hvem loven i utgangspunktet egentlig er myntet på: Ikke sexarbeidere først og fremst, men samtlige statsborgere i nasjonen Norge.

Hvordan er det mulig at man lar dette daglige overgrepet skje i regi av staten? Hvorfor er det ingen som må stå til rette? Hvorfor har vi en statsminister som tier ihjel de groteske ringvirkningene av forbudet?

Det er for meg komplett umulig å forstå at det skal være anledning for en regjering å regulere nasjonens sexliv på denne måten. At politikerne i tillegg gjemmer seg bak en oppkonstruert liste av påskudd for å innføre loven er ikke bare nedrig, men også løgnaktig. Er ikke alle de tragiske intensjonene og konsekvensene klare nok til å ta grep i menneskeverdets og menneskerettighetenes navn? Siden ingen regjeringspartier har sagt at de vil fjerne loven er den eneste logiske konsekvensen at en stemme til AP, SV eller SP er en stemme til videreføring av denne undertrykkingen. Det er betimelig å minne på at Høyre, Frp og Venstre har programfestet fjerning av loven. Og det haster veldig med å få dette gjort siden Sexkjøpsloven medfører daglig lidelse.

Noen momenter vedrørende loven:

1) Om å straffe klienter:
I Norge er klienter av sexarbeidere kriminalisert. Total stupiditet og ondsinnethet. Klienter har for det første ingen verdens ting med tilfeller av menneskehandel å gjøre, like lite som forbrukeren av klær skal kunne lastes for tilfeller av barnearbeid. Klienter har blitt ofre for sykelig overformynderi og moraliserende forbitrelse. Dette forbudet skulle «bekjempe» sexmarkedet, men sex og etterspørsel av et opplagt helse- og velferdstilbud kommer aldri til å kunne la seg bekjempe. At man ofrer eksterne, uskyldige tredjeparter – retter baker for smed, såkalt – og dermed i virkeligheten skaper justismord, er surrealistisk og ondsinnet.

At man frarøver voksne et sexliv gjennom et forbud ruinerer livskvalitet og psykisk velvære. Dette vil deretter få store ringvirkninger innenfor psykiatrien og etter hvert også vises på kriminalitetsstatistikken fordi det å legge lokk på en drift kan gi eksplosive følger.

Dette ignorer dagens regjering åpenlyst og åpenbart:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

2) Om å beskytte de som selger sex:
De som jobber med sexsalg vil slett ikke ha en slik lov, men den er blitt tredd ned over hodene på dem og forverrer deres situasjon betraktelig. Sexarbeiderne blir ikke hørt, men derimot avfeid som plagsom støy som ikke vet sitt eget beste. De blir ikke tatt alvorlig fordi de lider av «falsk bevissthet». At man ikke lytter respektfullt på denne gruppen, og faktisk samarbeider for å utarbeide praktiske og gode løsninger, er en ufattelig arrogant umyndiggjøring av voksne.

Et systematisk overformynderi påtvunget selvstendige, voksne mennesker:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

3) Om bekjemping av menneskehandel:
Sexkjøpsloven kan ikke maskeres som et tiltak mot menneskehandel, siden det allerede lenge har vært lover som forbyr menneskehandel. Det er dessuten slått fast at sexsalg foregår med uforminsket omfang.

Sexkjøpsloven muliggjør ytterligere menneskehandel og mafiatendenser i undergrunnsmiljø, økt vold og stigma:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

4) Om holdningsendring og signaleffekt:
Lovgivning skal ikke være med på å endre holdninger. Holdningsskapende lover er eksplisitt i strid med folkesuverenitetsprinsippet og derved grunnloven. Folkesuverenitetsprinsippet innebærer at loven skal håndheve folks holdninger, kultur og kutymer slik de praktiseres, men ikke endre dem.

Sexkjøpsloven er brudd på folkesuverenitetsprinsippet og dermed også grunnloven:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

5) Om politiets rolle:
Når ressursene til politiet går med til å spane på, forfølge og trakassere sexarbeidere – en LOVLIG geskjeft – og deres klienter, er det brudd på en lang rekke menneskerettigheter. Her kan eksempelvis nevnes artikkel 3 som gjelder retten til personlig sikkerhet, artikkel 5 som gjelder nedverdigende behandling og straff, og det gjelder i særdeleshet artikkel 12 om innblanding i privatliv og hjem.

Vedvarende brudd på menneskerettighetene:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

6) Om hallikvirksomhet:
Hvem er det som i realiteten tjener på dette forbudet; som tar i mot bøtene som blir betalt av uskyldige klienter? Jo, Staten. Staten er sågar å definere som hallik, en agent som tar i mot penger med utspring i sexsalg. Dette skjer på tross av at vi lenge har hatt en hallikparagraf her til lands. At staten kan ha mulighet til å ta i mot skattepenger fra sexarbeidere forsterker dens rolle som hallik / agent. At staten får disse inntektene hadde vært greit om ikke hallikparagrafen hadde eksistert.

Staten bryter paragrafen som den selv står bak:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

7) Om slaveri og langtidseffekter:
Enkelte har inntatt den holdningen at sexarbeid er slaveri og har skadelige langtidseffekter for de som driver på med det. Ingen som gjør noe frivillig er utsatt for slaveri. Punktum. Da må man også samtidig se på andre yrker der slaverilignende forhold kan forekomme. En logisk konsekvens vil være å måtte forby bruk av aupairer fordi deres arbeidskapasitet blir grovt utnyttet i private hjem, kriminalisere kjøp av klær laget i fabrikker som har barn i arbeid, forby kjøp av flybilletter med Ryan Air der arbeiderne har slavekontrakter, forby kjøp av landbruksprodukter fra land man kan tenke seg til at noen jobber under umenneskelige forhold. Listen over mulige logiske forbud blir uendelig lang og selvsagt umulig å gjennomføre i praksis. Dette viser bare hvilken surrealistisk situasjon nasjonen sitter fast i med Sexkjøpsloven.

Realiteten er at mange helt normale yrker kan svartmales hvis man går inn for det; de fleste yrker, faktisk.  Ikke alle trives med den jobben de har, men penger er som regel drivkraften i jobbvalgene man tar, og alle kan pådra seg uheldige langtidseffekter i enhver jobb. Å stemple en lovlig geskjeft som voksne kvinner og menn går inn i med åpne øyne som «slaveri», vitner om en kalkulerende moralisme og flengende forakt. Skal politikere kunne forby det de forakter? Nei, igjen minner jeg om folkesuverenitetsprinsippet.

Politikere har oppkonstruert et forbud mot det de forakter, noe som er et gigantisk overgrep i folks privatliv:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

8) Om kvinneundertrykking:
Kvinnegruppen Ottar, Kvinnefronten og kvinnenettverket i regjeringen (med en viss mann på slep) er i realiteten rene mobbegrupper som går etter uskyldige personer og henger dem ut. Mobbingen går først og fremst ut over kvinner. Det er usigelig frekt og  oppsiktsvekkende å kalle dette «kvinnekamp», for hvor er solidariteten? I stedet for å akseptere og støtte, sikre rettigheter og gode arbeidsforhold for ALLE kvinner, velger mobbegruppene det stikk motsatte; verbale angrep, undergraving og hatske formuleringer. Myter opprettholdes og hersketeknikker florerer. Språkbruket fra disse mobbegruppene er konsekvent nedsettende: «Salg av kropp», «kvinneundertrykkelse», «prostituerte svikter kvinnekjønnet», «prostitusjon er slaveri» og «prostitusjon er voldtekt».

Disse fanatikerne må gjerne mene det de ønsker og inneha sine fiendtlige holdninger, men det å gå til systematisk frontalangrep mot medmennesker på denne måten er ikke noe annet en renspikket terrorisering. Hvor lenge skal mobbegruppene få holde på slik?

Vedvarende mobbing utført av offentlige grupper og politikere:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

9) Om sex og transaksjoner:
Dobbeltmoralen står sterk i dette landet. Det virker som enkelte velger å anse sitt eget sexliv som bedre og mer moralsk korrekt enn andres. Man velger å rangere frivillige seksuelle transaksjoner i betalt og ikke betalt, og mener at «gratis» sex er mer legitimt enn det som betales for i kontanter. Dette er en fullstendig meningsløs moralsk indignasjon som ikke tjener til annet enn å skape konflikter og opprettholde livsløgner. Hvis du klarer å være ærlig med deg selv og tenker over ditt eget sexliv, så ligger det alltid skjulte eller åpenbare transaksjoner til grunn: Det betales alltid i form av hard valuta (penger, gaver) eller myk valuta (tjenester, lovnader, følelser). En av de mest komplette transaksjoner er ekteskapet hvor begge valutaer brukes. Penger er uansett direkte eller indirekte uunngåelig.

Dermed gjelder Sexkjøpsloven i realiteten alle:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

10) Om døve ører og ondskap:
Vi har en regjering og statsminister som ikke ønsker å lytte, ikke ønsker å se og som ikke ønsker å fjerne Sexkjøpsloven. Vi har en regjering som fortsatt ønsker å undertrykke dagens og fremtidens generasjoner gjennom en absurd, moraliserende og giftig lovgivning. At regjeringspolitikerne ikke ønsker å innrømme dette, poengterer den hensynsløse og blinde forakten de som institusjon utøver. De har malt seg inn i et hjørne, men nekter å innrømme feil. Det er svært alvorlig at dagens regjering kan fortsette å utføre de daglige overgrepene som nå skjer uten at noen griper inn.

En stemme til denne regjeringen ved valget er dermed en stemme til systematisert ondskap:
Dette er alvorlig nok.

Tenk over følgende:
Norges regjering har hatt alle muligheter til å kunne følge de kriterier som utgjør kjernen i en velfungerende nasjon: Å overholde menneskerettigheter, bekjempe diskriminering, være inkluderende og åpne for menneskers individuelle forskjeller og fremme generell frihet for alle.

I stedet har vi en regjering som gjør det motsatte. Ved å gjennomtvinge Sexkjøpsloven har politikerne foretatt et skjødesløst manipulerende angrep på befolkningens samvittighet og moral. De har også aktivt og prinsipielt gått inn for å avgrense folks seksualliv. Ved å spille på de skitneste av alle strenger – skammen – har de forsøkt å hjernevaske befolkningen med skrekkhistorier og kalkulerende svart-hvitt propaganda. Hva kan dette kalles? Overlagt moraldrap? Mentalt folkemord? Psykisk terror?

Ved å utnytte demokratiet til å la trangsynt religiøst og radikalfeministisk overformynderi gjennomsyre lovgivning skjer det som ikke må skje: Det legges til rette for et grotesk angrep på frihet, frivillighet og retten til å bestemme over egen kropp og sinn. Det legges til rette for å la fordommer slå rot, la skadelige myter leve videre, og dette forsterker således grov diskriminering og sprer livsfarlige holdninger. Er det i et slikt samfunn vi vil at unge skal vokse opp? Vi ser ennå ikke de posttraumatiske konsekvenser en slik morallov kan gi i fremtiden. Det er viktig å huske at vi har barn og unge som vokser opp og lever i et samfunn påtvunget en oppkonstruert skam over seksualitet og et vrengebilde av hva som er moralsk korrekt.

En kan godt spørre seg hva som skal til for å unngå lignende tragedier i fremtiden. Sexkjøpsloven har forvoldt så mye nasjonal skade at vi må bekjempe slike overgrep igjen, og forhindre absurd og ubegrunnet maktmisbruk. For hva risikerer regjeringen egentlig ved å ha statsinnført Sexkjøpsloven – en undertrykkelse av mennesker i over fire år? Man kan gjerne etterlyse et nasjonalt overvåkingsorgan som kan stoppe forsøk på moraliserende lover, og stoppe moralpolitikere på jakt etter å forby det de ikke liker.

En må kunne forestille seg at mange erstatningskrav kommer i etterkant av dette, og det med rette.  Man kan med letthet kalkulere at hvis hver klient som har blitt straffet (på fullstendig feilaktig grunnlag) skulle få en million hver i oppreisning vil matematikken være enkel. Vi snakker om hundretalls millioner. Og ved å opprettholde denne lovgivningen økes erstatningsbeløpet løpende. Det må også være lov til å spørre seg om et skattelette på 1 % i 2014 for alle statsborgere i Norge er en betimelig godtgjørelse til 5 millioner mennesker som har vært påtvunget et avsindig og krenkende forbud.

Dette er ikke snakk om hevn. Det er snakk om å forhindre lignende tragiske lover i framtiden.

For det er alvorlig nok.

***
Tre sitater i denne sammenheng:

«FOR THE LAST TIME, I do not sell my body, I sell my skills. If and when I decide to sell a kidney you’ll be the first one to know. » (Laura Lee)

«Pure logic: If consensual sex with a sex worker is rape, then any consensual intercourse with any person must be rape. » (Penny Gelder)

«Working three jobs in a mall taught me to be shy, scared, complacent, follow orders. Being a sex worker taught me leadership. » (Kitty Stryker)

Posted in Uncategorized | 1 Comment