I anstendighetens navn, fjern sexkjøpsloven!

Det finnes ingen grunner til å utsette reverseringen av den katastrofale sexkjøpsloven. Absolutt ingen.

Den ulogiske, svenske modellen
I 1999 innførte den svenske regjeringen et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester for å kvele etterspørsel (end demand) og dermed tvinge kvinner ut av prostitusjon. Salg av sex ble sett på som vold mot kvinner, og kunder skulle kriminaliseres for å ramme menneskehandel og sexslaveri.

Menneskehandel (trafficking) er selvsagt alvorlig, og det forekommer dessverre i bygningsbransjen, innen jordbruk og i flere servicenæringer. Det finnes eksempler på dette innen sexarbeid også. Men det er hinsides all logikk å lempe ansvaret over på kjøper. En som kjøper en vare eller tjeneste står ikke bak menneskehandel og de har i utgangspunktet ikke gjort noe som helst kriminelt ved å betale for en tjeneste. Hvorfor skal en straffe og stigmatisere kjøper? Kan det ha noe med å tvinge menn inn i en radikal-feministisk ideologi om at sexkjøp er vold mot kvinner? I så fall har sexkjøpsloven fint lite med sexselgere å gjøre, men kun med kjøper. En klassisk demonisering av menn.

Det er dessuten svært farlig å likestille sexarbeid med tvang og menneskehandel, og dette må unngås for enhver pris. En slik sammenblanding er skjebnesvangert for begge grupper: Sexarbeidere blir ignorert og umyndiggjort fordi de ikles en offerrolle, og de virkelige tvangstilfellene blir vanskeligere å oppdage fordi man ser «ofre» over alt. Hvis kunden mistenker at en selger er tvunget til å selge sex, hvor stor er sannsynligheten for at h*n vil melde fra til politiet når man allikevel blir bøtelagt? Hvis man skal ha sjanse til å avdekke menneskehandel må man samarbeide og det må skapes tillitt mellom partnene, men siden både selgere og kjøpere anser politi som fiender, blir dette en umulighet.
Liv Jessen (tidligere leder for Pro-Senteret) sa nylig at forholdet mellom sexselgere og politi aldri har vært mer på frysepunktet enn nå. Er dette noe vi som nasjon kan være bekjent av? Situasjonen er fullstendig uholdbar. Så lenge det er forbud vil markedet tilpasse seg, gå under jorden, og man mister kontroll.

En liten tankerekke: Følger vi logikken til «den svenske modellen» med å ramme kunder for å «beskytte sårbare kvinner» (som uansett ikke vet sitt eget beste), og overfører denne typen resonnement til andre samfunnsområder forbundet med uheldige forhold og konsekvenser, ender man opp i en helt vill situasjon. Man måtte i så fall innføre forbud mot alkoholkjøp for å berge alkohol-misbrukere, forby kleskjøp for å bekjempe barnearbeid, forby bilkjøp fordi man har dødsulykker i trafikken, forby tobakkskjøp fordi mennesker dør av røyking, forby kjøp av usunn mat fordi folk dør av livsstilsrelaterte sykdommer. Hvis kunden skulle straffes for kjøp av tomater plukket av slavearbeidere, ville nok de fleste reagert kraftig, simplethen fordi kjøper ikke kan lastes for disse omstedighetene.

Listen over kjøpeforbud ville blitt uendelig lang, og naturligvis aldri la seg gjennomføre grunnet den ekstremt ulogiske tankegangen. Hvem ville funnet seg i dette? Hvor mange ville føle at dette ble rett? Ville dette hjelpe de som forbudet var ment å hjelpe? Selvfølgelig ikke. Å kriminalisere kjøper er totalt selvmotsigende, og er et resultat av iskaldt og kynisk tankegods.

Sexkjøpslovens kjerne
Regjeringen trenger ikke en ny rapport som bakteppe for å reversere loven. De trenger kun viljen til å se sexkjøpsloven for hva den virkelig er: Straffeforfølgelse av mennesker som ikke står bak menneskehandel eller slaveri, og som etter 1. januar 2009, plutselig blir behandlet som kriminelle. Dette er stigmatisering og moralisering av verste sort.

At kriminalisering av sexarbeid bryter med en rekke menneskerettigheter er kanskje ikke så nøye? At WHO, UNAIDS, The Lancet og The Economist taler for avkriminalisering av sexarbeid (både kjøp og salg) med bakgrunn i skadereduksjon, HIV-bekjempelse og demping av stigma er kanskje heller ikke så interessant? Vi har allerede straffetiltak mot tvang, vold, menneskehandel og seksuelle overgrep, så sexkjøpsloven er kun et overflødig eksperiment som har medført en rekke lidelser. Den har utstøtt og umyndiggjort sexarbeidere, økt stigmaet mot sexkjøpere og skapt en fullstendig mistillit til politiet. Var det dette som var intensjonen? Er det slik vi vil at Norge skal være?

Skal ignoranse og ondskap lønne seg?
Det heter seg at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men de som utformet loven må ha skjønt at sexkjøpsloven var en giftig injeksjon som kom til å ramme uskyldige: I første rekke sexkjøpere («det har de bare godt av»), i andre rekke sexarbeidere («vi skal gjøre det så uutholdelig for dem som mulig») og i tredje rekke resten av innbyggerne i Norge («vi skal endre folkets moral»).

Prisen samfunnet betaler for denne loven er høyere enn man kan måle. Et tankeeksperiment er kanskje på sin plass: Hvordan kan en unngå at slike lover får gjennomslag? Kan man straffe de som står bak? Hvis motivasjonen for utformingen av sexkjøpsloven var så giftig som man kan anta, er saftige bøter en mulighet. Noen vil kanskje ønske at slike moralryttere ble sperret inne og aldri fikk sjansen til å nærme seg et lovforslag igjen.

Hva er passe erstatning for de som har blitt rammet av loven? Vi snakker her om kunder, selgere og en befolkning som har blitt nærmest indoktrinert med moralisme. De som har blitt bøtelagt og fått livet sitt snudd opp-ned grunnet en massiv stigmatisering og påført skamfølelse, burde kanskje tenke på erstatningskrav for æreskrenkelse og forfølgelse? For hvem har rett til å avgjøre hvilken sex er passende så lenge det foregår frivillig? (Igjen må en huske at kunder ikke kan stå ansvarlig for menneskehandel). Og hvem har bestemt at det er moralsk forkastelig å betale for en seksuell tjeneste? (Denne type sex-byttehandel foregår over en lav sko uansett, om man betaler med penger, alkohol eller gaver).

Hvordan skal man klare å betale tilbake tapt arbeidsfortjeneste til sexarbeidere? Her snakker vi nok om millionbeløp. Hvordan kan en sørge for at de får en bedre hverdag? En klar forbedring vil være å avkriminalisere inntektskilden deres, og sikre dem rettighetene de fortjener. New Zealand er et foregangsland i så måte og har utviklet en helhetlig prostitusjonspolitikk (avkriminalisering) sammen med sexarbeiderne.  Politikerne har virkelig lyttet til sexarbeiderne, og ikke ignorert stemmene deres slik endel norske politikere gjør.

Hva med befolkningen i Norge? Er det greit å dosere seksualmoralisme gjennom politikk? Er det spiselig at noen ekstreme krefter skal bestemme hva som er legitim, frivillig sex mellom voksne? Er det OK at vi lar hoder rulle gjennom å forsvare en slik politikk? Kanskje skattelette vil være en kompensasjon for de som har bodd i landet siden 1.januar, 2009?

En moderne forbudsunion
Norge, Island og Sverige har med innføringen av sine sexkjøpslover inngått en forbudsunion som minner om den gamle Sovjetstatens kontroll av innbyggerne. Den moderne forbudsstat har surrealistisk nok gjenoppstått, og umyndiggjøring, stigmatisering og heksejakt har blitt en del av vår hverdag. Man kan saktens lure på hvor lenge er det til at folk må ha utreisetillatelse for å besøke land som ikke har denne type lovgivning, og dermed blir fristet til «umoralske handlinger»… Absurd, sier du kanskje, men det er kanskje ikke så fjernt å tenke det allikevel?

Jeg vet av personer som har flyttet fra Norge nettopp på grunn av den kvelende moraliseringen som foregår, og de vegrer seg for å si hvor de kommer fra fordi forbudsnasjoner ikke er særlig mye å skryte av. At samtykkende sex mellom voksne er kriminalisert gir ikke et spesielt sympatisk inntrykk: «Aha, du kommer fra Norge, der det er forbudt med samtykkende sex? Der politikerne er moraliserende dyneløftere?» Det er ikke lett å forstå seg på slik fanatisk tankegang i land der frivillige, seksuelle transaksjoner blir sett på som nettopp det: Samtykkende.

Høyre, Frp og Venstre

Det er på tide å våkne! Dere må se sexkjøpsloven for det den er: Et farlig virkemiddel som rammer totalt uskyldige. Hvis nasjonen hadde vært rammet av en voldsom økonomisk krise hadde dere garantert, i løpet av dager og timer, endret på regler og lovverk for å demme opp for skadene. Norge har i skrivende stund vært rammet av menneskerettighetsbrudd i 2060 dager, og dere kan faktisk fjerne sexkjøpsloven for å hindre ytterligere skade. Vi har allerede lover som dekker vold, slaveri, menneskehandel, trusler og overgrep. Stigmatisering gjennom kriminalisering derimot, er ingen i nasjonen tjent med.

Dere må innse alvoret – hva venter dere på?

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

3 Responses to I anstendighetens navn, fjern sexkjøpsloven!

  1. Marcus says:

    It is depressing to realise that the Norwegian government needs ‘a report’ in order to justify the repeal of such transparently toxic, illogical, irrational,legislation. How come (and this is a serious question) there are so many crazy, ignorant, amoral people in politics?

    Det er deprimerende å innse at den norske regjeringen må ‘en rapport “for å rettferdiggjøre opphevelsen av slikt transparent giftig, ulogisk, irrasjonelt, lovgivning. Hvordan kommer (og dette er et alvorlig spørsmål) det er så mange gale, uvitende, amoralske mennesker i politikken?

  2. Bloggeren says:

    “Menneskehandel (trafficking) er selvsagt alvorlig, og det forekommer dessverre i bygningsbransjen, innen jordbruk og i flere servicenæringer. Det finnes eksempler på dette innen sexarbeid også. Men det er hinsides all logikk å lempe ansvaret over på kjøper. ”

    Ja, det er sant. De som fant på lovendringen, ville nok slå to fluer i en smekk: Tiltak for å redusere prostitusjon (den gikk bare litt ned, omtrent 25%) og la sin forakt for menn få utløp. Det siste sier de ikke, selvfølgelig. Hvis hensikten kun var å redusere prostitusjon, hadde salg også vært forbudt (forutsatt at der ikke var tvang selvfølgelig). Nå endte de opp med en lovparagraf som ikke gir likhet for loven, demoniserer menn, mens kvinner deltaktig i samme handling, kan gå fri.

    I fortidens Sovjet brukte KGB prostituerte for å få menn i en felle. Fortsetter den politiske korrektheten her i landet ender vi opp med samme galskap for norsk politi.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s