Brudd på menneskerettighetene. Hvorfor så stille, Erna Solberg?

Finnes det noen viktigere politisk sak enn å ivareta menneskerettighetene i et land? Ikke det? OK. Da kan man kanskje konstatere at Erna Solberg ikke er så mye bedre enn sin forgjenger Jens Stoltenberg. Det er ikke lett å finne entydige og klare uttalelser fra Solberg vedrørende sexkjøpsloven og menneskerettigheter, og det synes jeg er svært besynderlig. En statsleder må handle og vise vei når menneskerettigheter blir brutt og ikke være stille, slik som nå. La meg si det i klartekst: Hvis man ikke umiddelbart fjerner en lov som bryter med 12 menneskerettigheter, er det logisk sett bare én bakenforliggende årsak: Det blir ikke tatt alvorlig nok. Det blir ikke prioritert. Forstår hun virkelig ikke hvor ille dette er?

En nasjon som ilegges et forbud mot frivillige seksuelle transaksjoner er en nasjon hvor befolkningen blir tråkket på og hånet. Sexkjøpsloven gjør akkurat det: Frivillige seksuelle transaksjoner mot vederlag (penger, gaver o.l.) blir straffet med bøter eller fengsel.
Hvis politiet vil øke antall anholdte «kriminelle» anbefaler jeg spaning på utesteder ei vanlig helg. Eller de kan saumfare et hvilket som helst ekteskap eller forhold – gjerne mellom politikere eller i egne rekker. Hvor mange ferier, oppussinger, middager, eller gaver har blitt byttet mot sex? Hvor mange pro forma ekteskap inngås der materielle verdier blir byttet mot sex? Svaret gir seg selv. Det handles daglig med sex som byttemiddel uansett relasjoner, og uansett hvordan man ser på det. Ingen kommer utenom, med mindre man avstår fra å ha sex. I realiteten er Norge blitt et slags fengsel der innbyggerne er ufrivillige kriminelle, og samtykkende sex har blitt stemplet som farlig og umoralsk. Politikerne laget en kollektiv avstraffelse for noe som i utgangspunktet er helsebringende for kropp og sinn. Uforståelig og uendelig stupid.

I tillegg til lovens absurde kriminaliserende omfavnelse av nasjonen, har den i neste omgang direkte konsekvenser for de som jobber med å selge seksuelle tjenester.
Her melder det seg flere spørsmål:

Er det viktig å bekjempe stigmatisering? Hvis svaret er ja, må man reversere loven som har hatt meget stigmatiserende effekt på sexarbeidere og klienter. Kriminalisering øker stigma umiddelbart. Det er ikke sexarbeid i seg selv som er farlig, men stigmaet som følger med sexkjøpsloven. Det er fordommer, løgner, antagelser og myter rundt sexarbeid som sementerer diskrimineringen og dramatisk forverrer situasjonen til de involverte. Og det stopper ikke her. Samfunnet infiltreres av en forvridd seksualmoral hvor stigma og forbud blir det sentrale.

Kriminalisering av sexarbeid tvinger markedet under jorden. Resultatet er forstemmende. Hastige transaksjoner utført på usikre steder (skjult for politiet) fører til at begge parter tar større risker og sikkerheten smuldrer opp. Både klienter og sexarbeidere kan utsettes for vold, ran og utpressing. Politiets brutale håndhevelse av loven er også en åpenbar krenkelse og utgjør skremmende eksempler på hvordan menneskerettigheter brytes. Dessverre ender det slik når lovgivning baseres på moraliserende synsing og ikke evidensbasert forskning.

Man er simpelthen nødt til å lytte til troverdige, uavhengige organisasjoner i denne sammenheng: WHO, UNAIDS, UNWOMEN, Human Rights Watch og Amnesty International tar avstand fra kriminalisering av sexarbeid, og de poengterer at dette fører til brudd på menneskerettigheter, økt fare for HIV-smitte, økt diskriminering og vold. Disse rapportene kan man ikke ignorere. I et samfunn der stigmatisering og diskriminering er akseptert vil vold og aggresjon mot utsatte grupper øke, og dette igjen avler stygge konsekvenser. Ikke minst gjør det noe med mentaliteten til befolkningen: Lett påvirkelige mennesker lar seg rive med av mobben, og fanatisme blir en del av barns oppvekst. Skremmende, men sant.

Er det viktig å kjempe kvinners rettigheter? Selvsagt.
Hvis man vil arbeide for kvinners rettigheter, må det gjelde alle kvinner, uansett hvordan de velger å tjene penger, så lenge det er frivillig og lovlig. Man kan ikke ekskludere kvinner som jobber med noe en selv ikke liker.

Er det viktig med likestilling? Selvsagt, men sexkjøpsloven har ingen verdens ting med likestilling å gjøre. Tvert imot. Den undergraver kvinnelige sexarbeidere, umyndiggjør dem, og det sås tvil om de er i stand til å ta egne avgjørelser basert på fri vilje. Dette er alt annet enn likestilling. I tillegg er svært mange sexarbeidere menn eller transseksuelle. De ignoreres glatt i kampen for å fremme radikalfeministisk propaganda som kun dreier seg om kvinnelige «ofre». Så mye for kampen om rettigheter og likestilling i Norge…

Hele sexkjøpsloven er hinsides surrealistisk, ekstremt undertrykkende og gjennomført infernalsk. Den forurenser en hel nasjon, og tilhengere av loven er fanatiske i sin moraliserende heksejakt. Jeg skammer meg over å komme fra et land som opererer med en slik type lov, og jeg har mange ganger spurt meg selv om det virkelig er nødvendig å skifte statsborgerskap for å unnslippe krenkelsen…

Så jeg spør igjen; finnes det noe viktigere enn å overholde menneskerettighetene for politikerne i Norge? Vil regjeringen sitte på gjerdet å godta disse åpenbare bruddene som sexkjøpsloven medfører? Hvis ikke, er løsningen åpenbar:

Fjern sexkjøpsloven nå. Dere har støtte fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

PS! Vennligst sjekk følgende sider i rapportene:
WHO: Se «Good practice recommendations»
UNWOMEN: Se side 2, pkt.2
UNAIDS: Se side 28-29, gjelder dekriminalisering og 193-201, gjelder lovgivning i New Zealand og Australia.
Human Rights Watch: Se avsnitt 8, 9, 10, 11 og 12.

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Brudd på menneskerettighetene. Hvorfor så stille, Erna Solberg?

  1. Bloggeren says:

    “Eller de kan saumfare et hvilket som helst ekteskap eller forhold – gjerne mellom politikere eller i egne rekker. Hvor mange ferier, oppussinger, middager, eller gaver har blitt byttet mot sex? Hvor mange pro forma ekteskap inngås der materielle verdier blir byttet mot sex?”

    Selv om andre enn prostituerte kan ta imot materielle fordeler i bytte mot sex, er her en forskjell.
    Ordinære prostituerte har mange kunder, men normalt ikke ektepar. Viktigste motargument mot prostitusjon, er at de kan ha langt flere “sexpartnere” enn ektepar. Prostituerte stimuleres til mange “sexpartnere” med penger, mens gifte folk bare rekker flere sexpartnere hvis de er utro og ikke blir hindret av økonomi. Prostituerte har altså høyere smitterisiko med flere “sexpartnere”, selv om kondom brukes.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s