Klar, ferdig… fjern!

At vi fikk et regjeringsskifte betyr at arbeidet med å stanse statlig overformynderi over voksne, samtykkende mennesker kan starte. Det er ingen tid å miste. Den rød-grønne regjeringen har skamløst tviholdt på en fatal lov, men Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har programfestet reversering av Sexkjøpsloven. Miljøpartiet De Grønne vil også oppheve den. Høyres Heidi Nordby Lunde har sagt hun ønsker at det ses nærmere på hallikparagrafen for å fjerne unødige hindre som frarøver sexarbeiderne sikkerhet og bedre arbeidsforhold. Det borger formodentlig for en mer nøktern og logisk gjennomgang av seksualpolitikken, og det skulle bare mangle.

Frels oss fra «frelserne»!
Den moralistiske vridningen som har fått lov til å henge i luften gjennom disse årene har ikke skapt annet enn splittelse. Jeg er opprørt, men dessverre ikke overrasket, over at venstreradikale «feminister» roper høyt om solidaritet, for så i neste øyeblikk å sparke beina under sexarbeiderne: Kvinner, menn og transseksuelle. Venstresiden har fått definere hva som er «ekte feminisme» og hvem som trenger beskyttelse mot seg selv. Hvem av sexarbeiderne har bedt om denne «hjelpen»? Ingen. Ikke bare er denne overkjøringen en kynisk form for moralisme, men den er dobbel.

Det som angår alle i denne nasjonen, hvordan leve sitt sexliv, har blitt detaljregulert og kriminalisert. Regjeringen har definert hvordan voksne mennesker skal få leve sine sexliv og handle seg i mellom, og de har forbudt frivillige transaksjoner. At staten skal kontrollere dette er fullstendig fatalt. Dette er ikke en sofistikert nasjon verdig, og vitner dessverre om at det ikke er mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Man kan gjerne mislike noe intenst, men unngå bebreidende moralisme i lovverket. Der har de rød-grønne overkjørt fornuften, og opptrådt arrogant og fanatisk.

Er det så enkelt som at norske politikere ikke er sofistikerte nok til å unngå slike sammenblandinger? Er vi en for liten og trangsynt nasjon? Noen liker å tro at vi er likestilte og liberale, frie og åpensinnede, men det er nok dessverre en lang vei å gå ennå…

Hvordan gjøre opp for seg
Går det som de tre nevnte borgerlige partiene ønsker, kommer sexkjøpsloven til å forsvinne. Men arbeidet med å hindre sammenblanding av moralisering og politikk må bekjempes. Det er altfor farlig å la personlige agendaer, personlig livssyn samt moralisering komme i veien for en nøktern og logisk basert lovgivning. Derfor er det avgjørende å kunne iverksette tiltak som forhindrer nettopp dette.

Disse snart fem årene med forbud av sex mellom samtykkende, voksne mennesker har satt sine dype spor, og dessverre er det slik at mange av disse sporene ikke så lett lar seg viske bort. For hvordan kan en fjerne indoktrinering av skamfølelse og spill på folks samvittighet? Hvordan unnskylde kriminalisering av vanlige mennesker som i utgangspunktet ikke er kriminelle? Hvordan kan man beklage krenking av menneskerettigheter og få bukt med den intense stigmatiseringen som har befestet seg i samfunnet? Hvordan kan en bortforklare tapte inntekter og forverrede arbeidsforhold for sexarbeidere? Hvordan er det i det hele tatt mulig å forsvare dette statlige overgrepet som er tredd nedover hodene på folk?

Det ville vært naturlig, som en begynnelse, at man hadde et nøytralt kontrollorgan som gikk gjennom lovforslag og forkastet forslagene basert på synsing og moralske kjepphester. Hvis det ikke er logikk og vitenskapelig, nøytral forskning som forsvarliggjør et lovforslag, må det forkastes. Noe annet er potensielt livsfarlig.

Neste skritt blir å spørre om det kan bli rettslige etterspill av denne loven. Svaret må bli: Naturligvis. Bare slik kan man få gjenreist økonomiske tap som sexarbeiderne har hatt gjennom systematisk å ha blitt undergravd og jaget. Tapte arbeidsinntekter vil utgjøre millioner. Hva med de som har blitt kriminalisert? Hva med den som har fått bøter for sexkjøp på grunn av denne loven som skaper kriminelle? Igjen er det behov for økonomisk oppreisning, og erstatningssummene kan bli svært høye.

Dette er et forbud som faktisk gjelder hele nasjonen, så her kan man eksempelvis operere med én prosents skattelette tilsvarende den tiden Sexkjøpsloven har eksistert. Det ville være kompensasjon for å ha underlagt et helt land en farlig og middelaldersk lovgivning, og derved innrømme at man har begått en skjebnesvanger feil.

Hvordan unngå fatale lover i framtiden?
Hvis man er politiker, burde man også kunne stilles til ansvar for lidelser man påfører andre direkte. Her snakker jeg ikke om forbud som logisk sett kan forsvares, men dette gjelder noe så infamt som moraliserende seksualpolitikk, og overformynderi av voksne som på frivillig grunnlag blir enige om en transaksjon.

Jeg har sagt det før, men er nødt til å si det igjen: Hvis man vil tenke seg om, vil man raskt se at sex alltid er en transaksjon som innbefatter verdier – enten i form av varer eller penger, eller indirekte belønning i form av for eksempel tjenester, kjærlighet og beskyttelse. Sex er en så basal drift at den byttes mot nesten hva det skal være. Kontant oppgjør er bare én av bytteverdiene. Sex henger nøye sammen med helse, og ved å forby et opplagt helsetilbud tramper man nedlatende på folks mentale og fysiske behov, og dette gir etter hvert alvorlige ringvirkninger. Det er naturlig å sammenligne dette forbudet med et forbud av hvilket som helst annet helsetilbud; fysioterapi som psykologisk terapi – ja, til og med hjertetransplantasjoner. Absurd å forby? Ja, absolutt. Sexarbeidere, fysioterapeuter, psykologer og leger har samme mål: Forbedret fysisk og psykisk helse.

Loven er ikke noe annet enn et seksualpolitisk eksperiment som er direkte ondskapsfullt. Politikere som vedtar slikt, burde stilles til ansvar: Er bøter nok? Utestengelse fra politikken? Fengsel? Slipper man denne type folkevalgte politikere til, vil de ikke nøle med å legge personlige agendaer til grunn for lovforslag. Slike surrealistiske forbud er dessuten et bilde av hvor galt det kan bære av sted med demokratiet når det misbrukes. Det skal ikke være mulig at staten bestemmer over individets frie vilje. Slik er det i skrivende stund. Og jeg er dypt skamfull på nasjonens vegne.

Moraliserende politikere må stoppes og settes til veggs. Kalkulerende og personlig motivert lovgivning må avsløres og stanses. Politikere som forsøker å blande personlige, moraliserende agendaer inn i lovverket må kunne risikere straff. Bare slik kan en igjen opprette balanse og unngå tragiske lovvedtak.

Til den nye regjeringen: La det konstruktive arbeidet starte. Hver dag med denne loven påfører stigma og lidelser, og det ingen tid å miste.

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s