Mer enn fire år med statlig innført overgrep – ikke alvorlig nok?

Det er ubegripelig, men etter over fire år med statlig regulert sex har vi fortsatt en sexkjøpslov. Den sittende regjering har konsekvent ignorert 1700 dager med synlige bevis for lovens hjerteskjærende konsekvenser. De tvang gjennom en lov som i seg selv er systematisert ondskap. Dette er nasjonens mest tragiske tilfelle av en statlig inngripen i privatlivet til voksne, samtykkende enkeltmennesker.

Essensen i lovforbudet er at vi som nasjon har blitt fortalt at vi ikke skal kunne ha frivillig sex med andre samtykkende voksne. Vi er faktisk nødt til å huske på hvem loven i utgangspunktet egentlig er myntet på: Ikke sexarbeidere først og fremst, men samtlige statsborgere i nasjonen Norge.

Hvordan er det mulig at man lar dette daglige overgrepet skje i regi av staten? Hvorfor er det ingen som må stå til rette? Hvorfor har vi en statsminister som tier ihjel de groteske ringvirkningene av forbudet?

Det er for meg komplett umulig å forstå at det skal være anledning for en regjering å regulere nasjonens sexliv på denne måten. At politikerne i tillegg gjemmer seg bak en oppkonstruert liste av påskudd for å innføre loven er ikke bare nedrig, men også løgnaktig. Er ikke alle de tragiske intensjonene og konsekvensene klare nok til å ta grep i menneskeverdets og menneskerettighetenes navn? Siden ingen regjeringspartier har sagt at de vil fjerne loven er den eneste logiske konsekvensen at en stemme til AP, SV eller SP er en stemme til videreføring av denne undertrykkingen. Det er betimelig å minne på at Høyre, Frp og Venstre har programfestet fjerning av loven. Og det haster veldig med å få dette gjort siden Sexkjøpsloven medfører daglig lidelse.

Noen momenter vedrørende loven:

1) Om å straffe klienter:
I Norge er klienter av sexarbeidere kriminalisert. Total stupiditet og ondsinnethet. Klienter har for det første ingen verdens ting med tilfeller av menneskehandel å gjøre, like lite som forbrukeren av klær skal kunne lastes for tilfeller av barnearbeid. Klienter har blitt ofre for sykelig overformynderi og moraliserende forbitrelse. Dette forbudet skulle «bekjempe» sexmarkedet, men sex og etterspørsel av et opplagt helse- og velferdstilbud kommer aldri til å kunne la seg bekjempe. At man ofrer eksterne, uskyldige tredjeparter – retter baker for smed, såkalt – og dermed i virkeligheten skaper justismord, er surrealistisk og ondsinnet.

At man frarøver voksne et sexliv gjennom et forbud ruinerer livskvalitet og psykisk velvære. Dette vil deretter få store ringvirkninger innenfor psykiatrien og etter hvert også vises på kriminalitetsstatistikken fordi det å legge lokk på en drift kan gi eksplosive følger.

Dette ignorer dagens regjering åpenlyst og åpenbart:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

2) Om å beskytte de som selger sex:
De som jobber med sexsalg vil slett ikke ha en slik lov, men den er blitt tredd ned over hodene på dem og forverrer deres situasjon betraktelig. Sexarbeiderne blir ikke hørt, men derimot avfeid som plagsom støy som ikke vet sitt eget beste. De blir ikke tatt alvorlig fordi de lider av «falsk bevissthet». At man ikke lytter respektfullt på denne gruppen, og faktisk samarbeider for å utarbeide praktiske og gode løsninger, er en ufattelig arrogant umyndiggjøring av voksne.

Et systematisk overformynderi påtvunget selvstendige, voksne mennesker:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

3) Om bekjemping av menneskehandel:
Sexkjøpsloven kan ikke maskeres som et tiltak mot menneskehandel, siden det allerede lenge har vært lover som forbyr menneskehandel. Det er dessuten slått fast at sexsalg foregår med uforminsket omfang.

Sexkjøpsloven muliggjør ytterligere menneskehandel og mafiatendenser i undergrunnsmiljø, økt vold og stigma:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

4) Om holdningsendring og signaleffekt:
Lovgivning skal ikke være med på å endre holdninger. Holdningsskapende lover er eksplisitt i strid med folkesuverenitetsprinsippet og derved grunnloven. Folkesuverenitetsprinsippet innebærer at loven skal håndheve folks holdninger, kultur og kutymer slik de praktiseres, men ikke endre dem.

Sexkjøpsloven er brudd på folkesuverenitetsprinsippet og dermed også grunnloven:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

5) Om politiets rolle:
Når ressursene til politiet går med til å spane på, forfølge og trakassere sexarbeidere – en LOVLIG geskjeft – og deres klienter, er det brudd på en lang rekke menneskerettigheter. Her kan eksempelvis nevnes artikkel 3 som gjelder retten til personlig sikkerhet, artikkel 5 som gjelder nedverdigende behandling og straff, og det gjelder i særdeleshet artikkel 12 om innblanding i privatliv og hjem.

Vedvarende brudd på menneskerettighetene:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

6) Om hallikvirksomhet:
Hvem er det som i realiteten tjener på dette forbudet; som tar i mot bøtene som blir betalt av uskyldige klienter? Jo, Staten. Staten er sågar å definere som hallik, en agent som tar i mot penger med utspring i sexsalg. Dette skjer på tross av at vi lenge har hatt en hallikparagraf her til lands. At staten kan ha mulighet til å ta i mot skattepenger fra sexarbeidere forsterker dens rolle som hallik / agent. At staten får disse inntektene hadde vært greit om ikke hallikparagrafen hadde eksistert.

Staten bryter paragrafen som den selv står bak:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

7) Om slaveri og langtidseffekter:
Enkelte har inntatt den holdningen at sexarbeid er slaveri og har skadelige langtidseffekter for de som driver på med det. Ingen som gjør noe frivillig er utsatt for slaveri. Punktum. Da må man også samtidig se på andre yrker der slaverilignende forhold kan forekomme. En logisk konsekvens vil være å måtte forby bruk av aupairer fordi deres arbeidskapasitet blir grovt utnyttet i private hjem, kriminalisere kjøp av klær laget i fabrikker som har barn i arbeid, forby kjøp av flybilletter med Ryan Air der arbeiderne har slavekontrakter, forby kjøp av landbruksprodukter fra land man kan tenke seg til at noen jobber under umenneskelige forhold. Listen over mulige logiske forbud blir uendelig lang og selvsagt umulig å gjennomføre i praksis. Dette viser bare hvilken surrealistisk situasjon nasjonen sitter fast i med Sexkjøpsloven.

Realiteten er at mange helt normale yrker kan svartmales hvis man går inn for det; de fleste yrker, faktisk.  Ikke alle trives med den jobben de har, men penger er som regel drivkraften i jobbvalgene man tar, og alle kan pådra seg uheldige langtidseffekter i enhver jobb. Å stemple en lovlig geskjeft som voksne kvinner og menn går inn i med åpne øyne som «slaveri», vitner om en kalkulerende moralisme og flengende forakt. Skal politikere kunne forby det de forakter? Nei, igjen minner jeg om folkesuverenitetsprinsippet.

Politikere har oppkonstruert et forbud mot det de forakter, noe som er et gigantisk overgrep i folks privatliv:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

8) Om kvinneundertrykking:
Kvinnegruppen Ottar, Kvinnefronten og kvinnenettverket i regjeringen (med en viss mann på slep) er i realiteten rene mobbegrupper som går etter uskyldige personer og henger dem ut. Mobbingen går først og fremst ut over kvinner. Det er usigelig frekt og  oppsiktsvekkende å kalle dette «kvinnekamp», for hvor er solidariteten? I stedet for å akseptere og støtte, sikre rettigheter og gode arbeidsforhold for ALLE kvinner, velger mobbegruppene det stikk motsatte; verbale angrep, undergraving og hatske formuleringer. Myter opprettholdes og hersketeknikker florerer. Språkbruket fra disse mobbegruppene er konsekvent nedsettende: «Salg av kropp», «kvinneundertrykkelse», «prostituerte svikter kvinnekjønnet», «prostitusjon er slaveri» og «prostitusjon er voldtekt».

Disse fanatikerne må gjerne mene det de ønsker og inneha sine fiendtlige holdninger, men det å gå til systematisk frontalangrep mot medmennesker på denne måten er ikke noe annet en renspikket terrorisering. Hvor lenge skal mobbegruppene få holde på slik?

Vedvarende mobbing utført av offentlige grupper og politikere:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

9) Om sex og transaksjoner:
Dobbeltmoralen står sterk i dette landet. Det virker som enkelte velger å anse sitt eget sexliv som bedre og mer moralsk korrekt enn andres. Man velger å rangere frivillige seksuelle transaksjoner i betalt og ikke betalt, og mener at «gratis» sex er mer legitimt enn det som betales for i kontanter. Dette er en fullstendig meningsløs moralsk indignasjon som ikke tjener til annet enn å skape konflikter og opprettholde livsløgner. Hvis du klarer å være ærlig med deg selv og tenker over ditt eget sexliv, så ligger det alltid skjulte eller åpenbare transaksjoner til grunn: Det betales alltid i form av hard valuta (penger, gaver) eller myk valuta (tjenester, lovnader, følelser). En av de mest komplette transaksjoner er ekteskapet hvor begge valutaer brukes. Penger er uansett direkte eller indirekte uunngåelig.

Dermed gjelder Sexkjøpsloven i realiteten alle:
Er ikke dette i seg selv alvorlig nok til å kunne fjerne loven?

10) Om døve ører og ondskap:
Vi har en regjering og statsminister som ikke ønsker å lytte, ikke ønsker å se og som ikke ønsker å fjerne Sexkjøpsloven. Vi har en regjering som fortsatt ønsker å undertrykke dagens og fremtidens generasjoner gjennom en absurd, moraliserende og giftig lovgivning. At regjeringspolitikerne ikke ønsker å innrømme dette, poengterer den hensynsløse og blinde forakten de som institusjon utøver. De har malt seg inn i et hjørne, men nekter å innrømme feil. Det er svært alvorlig at dagens regjering kan fortsette å utføre de daglige overgrepene som nå skjer uten at noen griper inn.

En stemme til denne regjeringen ved valget er dermed en stemme til systematisert ondskap:
Dette er alvorlig nok.

Tenk over følgende:
Norges regjering har hatt alle muligheter til å kunne følge de kriterier som utgjør kjernen i en velfungerende nasjon: Å overholde menneskerettigheter, bekjempe diskriminering, være inkluderende og åpne for menneskers individuelle forskjeller og fremme generell frihet for alle.

I stedet har vi en regjering som gjør det motsatte. Ved å gjennomtvinge Sexkjøpsloven har politikerne foretatt et skjødesløst manipulerende angrep på befolkningens samvittighet og moral. De har også aktivt og prinsipielt gått inn for å avgrense folks seksualliv. Ved å spille på de skitneste av alle strenger – skammen – har de forsøkt å hjernevaske befolkningen med skrekkhistorier og kalkulerende svart-hvitt propaganda. Hva kan dette kalles? Overlagt moraldrap? Mentalt folkemord? Psykisk terror?

Ved å utnytte demokratiet til å la trangsynt religiøst og radikalfeministisk overformynderi gjennomsyre lovgivning skjer det som ikke må skje: Det legges til rette for et grotesk angrep på frihet, frivillighet og retten til å bestemme over egen kropp og sinn. Det legges til rette for å la fordommer slå rot, la skadelige myter leve videre, og dette forsterker således grov diskriminering og sprer livsfarlige holdninger. Er det i et slikt samfunn vi vil at unge skal vokse opp? Vi ser ennå ikke de posttraumatiske konsekvenser en slik morallov kan gi i fremtiden. Det er viktig å huske at vi har barn og unge som vokser opp og lever i et samfunn påtvunget en oppkonstruert skam over seksualitet og et vrengebilde av hva som er moralsk korrekt.

En kan godt spørre seg hva som skal til for å unngå lignende tragedier i fremtiden. Sexkjøpsloven har forvoldt så mye nasjonal skade at vi må bekjempe slike overgrep igjen, og forhindre absurd og ubegrunnet maktmisbruk. For hva risikerer regjeringen egentlig ved å ha statsinnført Sexkjøpsloven – en undertrykkelse av mennesker i over fire år? Man kan gjerne etterlyse et nasjonalt overvåkingsorgan som kan stoppe forsøk på moraliserende lover, og stoppe moralpolitikere på jakt etter å forby det de ikke liker.

En må kunne forestille seg at mange erstatningskrav kommer i etterkant av dette, og det med rette.  Man kan med letthet kalkulere at hvis hver klient som har blitt straffet (på fullstendig feilaktig grunnlag) skulle få en million hver i oppreisning vil matematikken være enkel. Vi snakker om hundretalls millioner. Og ved å opprettholde denne lovgivningen økes erstatningsbeløpet løpende. Det må også være lov til å spørre seg om et skattelette på 1 % i 2014 for alle statsborgere i Norge er en betimelig godtgjørelse til 5 millioner mennesker som har vært påtvunget et avsindig og krenkende forbud.

Dette er ikke snakk om hevn. Det er snakk om å forhindre lignende tragiske lover i framtiden.

For det er alvorlig nok.

***
Tre sitater i denne sammenheng:

«FOR THE LAST TIME, I do not sell my body, I sell my skills. If and when I decide to sell a kidney you’ll be the first one to know. » (Laura Lee)

«Pure logic: If consensual sex with a sex worker is rape, then any consensual intercourse with any person must be rape. » (Penny Gelder)

«Working three jobs in a mall taught me to be shy, scared, complacent, follow orders. Being a sex worker taught me leadership. » (Kitty Stryker)

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Mer enn fire år med statlig innført overgrep – ikke alvorlig nok?

  1. Postulator says:

    “2) Om holdningsendring og signaleffekt:
    Lovgivning skal ikke være med på å endre holdninger.”

    Lover som er gitt for at folk skal endre oppfatning, får neppe noen gang slik effekt. Folk endrer eventuelt oppfatninger fordi de ser en bedre begrunnelse for noe annet.

    “4) Om bekjemping av menneskehandel:
    Sexkjøpsloven kan ikke maskeres som et tiltak mot menneskehandel, siden det allerede lenge har vært lover som forbyr menneskehandel.”

    Det er sant. Da lovendringen kom, var det ikke mulig at slike utsagn ble reflektert over i media. I stedet virket det som om media hadde en massiv informasjonsmur som nyanser aldri slapp gjennom. Det virket som om de mente at det alltid fantes elementer av tvang eller menneskehandel, og at det derfor var høyst berettiget med et ensidig forbud mot sexkjøp og ikke sexsalg.

    Mange av begrunnelsene du bruker her, følger jeg ikke. Har skrevet om samme tema, men med et helt annet utgangspunkt som deg: Rot og rør om prostitusjon. Ha en fortsatt fin dag! 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s