Sexkjøpsloven – hvordan tvangsinnføre lidelse

Hvordan ville du ha reagert på følgende scenario: Staten vedtar et totalforbud mot å kjøpe alkohol fordi man vil stanse innføringen av smuglet alkohol til landet. Det hadde blitt straffbart å kjøpe seg en flaske vin. Vinmonopolet ville være en lovlig geskjeft og fortsatt holde åpent, men det ville ikke være lov å kjøpe noe der. Hadde det hindret folk i å få tak i alkohol på annet vis? Neppe. Ville det illegale markedet blomstre? Definitivt. Ville dette vise absurditeten i en fanatisk forbudskåthet? Absolutt. Hvilken logikk ligger i å straffe kjøperen for at noen andre smugler alkohol inn til landet? Ingen.

Du ler sikkert litt for deg selv, himler med øynene mens du tenker at det er latterlig å kriminalisere en uskyldig, ekstern part for å få bukt med noe. Ja, det kan du gjerne tenke, men vi har en lov som gjør akkurat dette – retter baker for smed. Hvordan man får gjennomslag for en slik lov handler om hvordan man får overbevist sitt publikum om at forbud er rette veien å gå. Vi bor i et lite land der moralisering er populært og fanatismen opplever en renessanse.

Noen tanker om fanatisme
En god venn av meg sa: «For å skjønne hvordan fanatikere virkelig tenker, bør du ha vært en del av miljøet selv. Når man skal diskutere med fanatikere, nytter det faktisk ikke å vise til statistikk eller forskning; det bare oppildner dem til videre motstand og gjør dem enda sterkere i sin egen tro. For å avsløre fanatikere må du vise omverdenen deres vesen; hvordan de bruker hersketeknikker og sørger for at giftige fordommer og forakt sprer seg som en epidemi – til viruset de sender ut setter seg i mottakeren. Hvis man avslører fanatikernes vesen, kan man se dem for hva de virkelig er – og snu dem ryggen. Ikke la dem nå inn. Det er vaksine nok.»

Jeg spurte hvem hun definerte som fanatikere. Hun svarte: «Vel, alle kan bli fanatiske. Men noen blir mer infame enn andre, og de går ikke av veien for noe. Målet helliger midlene og midlene er brutale nok. Det handler om å spille kynisk på andres samvittighet og være upåvirkelig for kritikk. Jeg har vært der selv – så det vet jeg.  Men jeg klarte faktisk å identifisere og erkjenne min egen mani og snu. Først må man forstå at fanatikernes budskap rammer absolutt alle rundt dem. Deretter må man avsløre dem slik at samfunnet får se dem i all sin gru. Det kan nytte.»

Hun fortsatte: «Fanatikere er gjerne blinde for egne feil, men søker stadig urett i andre. Alternative livsførsler synes å være foretrukne skyteskiver. Ofte har de adoptert en bekjennelse som gir dem en følelse av å ha et viktig kall i livet; noe fundamentalt å kjempe for eller i mot. De beflitter seg på å søke meningsfeller som kan være med på å holde liv i gruppesuggesjonens forlokkende dramaturgi, og ikke ulikt alkoholens påvirkning blir de oppildnet av å absorbere hverandres animerte argumentasjon. Slik holder de liv i hverandres intensitet. Men det som setter fanatikere i en virkelig særstilling er hvordan de fremmer sitt eget syn. De har som utgangspunkt at de ikke kan ta feil, og de er eksperter på å avspore en debatt med en velkjent retorisk hersketeknikk der de insinuerer at motparten må være enten ondskapsfull, kvinnefiendtlig, egoistisk, er for skadet til å innse sin egen situasjon, ikke vet sitt eget beste, eller er hjernevasket. Det ironiske er at fanatismens vesen innehar disse kjennetegnene selv.

Fanatikere går til kamp mot det de ikke liker; det de forakter. Og da nytter ikke all verdens logisk argumentasjon som viser at de faktisk er på villspor. Ingenting overgår nedlatenhetens kompakte selvgodhet for selvgodhet er immun mot logikk. Verst av alt: Fanatikernes vesen rammer alle rundt dem.»

Hvordan skape kriminelle
Tilbake til dagens situasjon og eksemplet med alkoholkjøpsforbudet. Ser du sammenhengen? Vel, Norge er et lite land, mettet med fanatisme der man sist ønsker å finne den – i lovverket. Det kan nesten virke som man ikke er fornøyd med antall kriminelle i dette landet siden man innfører lover som skaper nye kriminelle av helt vanlige folk, ordinære kvinner og menn.

Sexkjøpsloven er et grelt eksempel. Dette er en lov som viser hvor skammelig langt fanatisme kan nå og hvor stor utspredning fanatismen faktisk får. Skadevirkningene sprer om seg alle veier og konsekvensene brer seg som ringer i vannet. Hvorfor i all verden gikk ikke alarmen på Stortinget for fire år siden? Hvordan kunne en liten gruppering trumfe gjennom det kontroversielle forslaget – dog med liten margin? Joda, Stortingets perplekse flertall falt for fanatikernes taktiske, skjulte agenda: «Her skal vi stanse de umoralske sexklientene, for det vil hjelpe de prostituerte på sikt», og deres freidige spill på samvittighet: «Vil ikke du de prostituertes beste?» «Kjøper du sex, kanskje?», «Hvis du stemmer mot loven er du indirekte for menneskehandel!»

Sexkjøp ble over natten gjort til en lovstridig handling, og sexkjøpere ble over natten til forbrytere. Politikerne lot egen forakt for sexkjøpere og akutt trang til å «berge» sexarbeidere gå foran advarsler fra fagmiljø, sexarbeideres protester og mer klarsynte stortingsrepresentanter som kom med tydelige prediksjoner i forkant.

At dette kunne skje er graverende fordi lover konstruert på trangsynthet, samvittighetsargumenter og fanatisme vil angå alle i samfunnet. Fanatikernes tendensiøse moralisering rammer plutselig hele befolkningen fordi ingen unnslipper loven. Dissidenter er uthengt og uskyldige kriminalisert.

Kunsten å bedra et helt folk
Det ble naturligvis ikke snakket høyt i regjeringen om at det er et svært stort antall av menn og kvinner som selger sex i dette landet, og trives godt med det. Og få turte innrømme at det finnes tusenvis av oppegående klienter i dette landet som ikke ligner den stereotype framstillingen av den «stakkarslige mannen som ikke får seg noe gratis» eller «den kvinnefiendtlige overgriperen». Selvfølgelig var det ingen i regjeringen som ville si det, da innrømmelsen ville undergravd lovforslagets gjennomslagskraft. Det var skrekkhistoriene om påstått menneskesmugling vi fikk høre gjentatte ganger. Det var disse eksemplene fanatikerne brukte for å holde sine politikerkollegaer, samfunnet og media i sjakk. Og de fleste lot seg villig forføre.

Det er dette som er fundamentet i undergravingen og bedraget av et helt folk.

Fanatismens beregnende spill handler her ikke bare om sexarbeidere og deres rettigheter, selv om disse atskillige ganger har sagt hvordan de ville fått det bedre i sitt yrkesliv gjennom en avkriminalisering av klientene. Fanatismens beregnende spill handler heller ikke bare om hvordan det som måtte være av menneskehandel blir presset under jorden med sexkjøpsforbudet. Fanatismens beregnende spill handler ikke bare om hvordan sexarbeidere selv burde være med på å få utforme en fornuftig regulering som kunne gi dem sikkerhet, arbeidsrettigheter, faste lokaler innendørs og muligheten til å betale skatt. Fanatismens beregnende spill handler heller ikke bare om hvordan de ville fått det bedre uten all ytterligere stigmatisering som alltid kommer i kjølvannet av lover som nører opp under moralisering.

Fanatismens taktikk handler ikke bare om klientene som har blitt stigmatisert gjennom en moraliserende ensidig debatt og kriminalisering av uskyldige. Fanatismens taktikk handler ikke bare om at det ikke er klientene som står bak menneskehandel eller tvangsprostitusjon. Man har altså i høyeste grad rettet baker for smed; latt klientene ta smellen for eventuelle ugjerninger noen kan ha begått. Fordi det passet seg å gjøre det.
I Norge har mange borgere stemt på politikere som etter hvert var med på å forby frivillig seksuell omgang mellom voksne.

Selv om de ovennevnte eksempler på justismord burde vært gode nok argumenter i seg selv til å pulverisere Sexkjøpsloven – eller bedre; aldri ha innført den – er det tydeligvis ikke nok til å omvende de mest innbitte fanatikerne.

Fortsatt handler det om mer enn dette.

Loven angår alle
Akkurat nå griper fanatikernes moral, religion og personlige forakt inn i ditt, mitt, dine slektningers og venners personlige liv og valg. Vi må skjønne hvordan virkningene av lovens argumenter invaderer vårt privatliv: Frihet til å velge hvem man ønsker samtykkende sex med er byttet ut med tvunget forbud. Gleden over frivillig sex er byttet ut med skammens brennhete jerngrep. Aksept for andres valg er byttet ut med fordommer og vrangforestillinger.

For vil man se nærmere etter er faktisk seksuelle handlinger alltid en transaksjon – og betalingen er i form av materielle eller immaterielle verdier. Og det er ingenting galt med det; vi er alle i samme båt. Sagt på en annen måte: Sex er aldri gratis – selv om man gjerne tviholder på denne idéen. La meg illustrere med tre eksempler:

Sjekking på byen er aldri gratis. En alminnelig lørdagskveld i en gjennomsnittlig by inneholder gjerne disse ingrediensene i forkant av en seksuell transaksjon: transport til utestedet, inngangspenger, kjøp av alkohol, nattmat, drosje hjem og så sex. Kjenner du deg igjen? Regn gjerne sammen hva det koster å sikre seg tilfeldig, «gratis» sex.

I et helt ordinært parforhold (eller ekteskap) er det en uendelig variasjon i komponenter som leder til seksuelle transaksjoner. Man betaler med  for eksempel med løfte om trygghet, beskyttelse, smiger, kjærlighet, delte økonomiske forpliktelser, ferier og gaver. Regn gjerne sammen hva du betaler for å sikre deg «gratis» sex i forholdet.

En klient drar til en sexarbeider for å gjennomføre en frivillig seksuell transaksjon. Dette gjennomføres med en avtale om hva sexarbeideren kan tilby og hva det koster. Pengene betales på forhånd og den seksuelle transaksjonen skjer. Summen for å ha sex? I dette tilfellet 1500 kroner.

Sett i lys av eksemplene, er det ikke en smule ironisk at man i realiteten har statsinnført et generelt sexforbud, som til og med inkluderer politikere? Om du velger å neglisjere forbudet, er det opp til deg – jeg dømmer deg absolutt ikke – men husk at dette forbudet alltid vil gå på bekostning av noen rundt deg. I underbevisstheten vil det ligge en skurrende påminnelse om at seksuelle transaksjoner har blitt noe lovstridig og syndig; og at forbudet har fratatt mange mennesker en mulighet til benytte seg av en aktivitet som er avgjørende for helse og trivsel; både fysisk og psykisk.

Hva nå, Norge?
Hvis man regner på sexarbeidernes tapte inntekter, ødelagte arbeidsforhold, justismord på uskyldige klienter, samt all trakassering i kjølvannet av forbudsloven – kan man sikkert tenke seg at staten ville ha blitt neddynget i erstatningskrav om alle forulempede hadde gått til sak, og det med god grunn. Det er ikke usannsynlig at vi får slike rettsaker etter hvert. En statsinnført stigmatisering har klare paralleller til rasisme.  Det er vanlig at grove overgrep og diskriminering – i statlig eller privat regi – blir prøvd i retten, og erstatninger blir utbetalt dersom tiltalte blir funnet skyldig. Hva om politikerne som stemte for loven ble stilt personlig ansvarlig for all lidelse de har medført for et helt folk? Hvilke konsekvenser ville det fått? Jeg tror neppe nissen ville lagt noe fint i (rød)strømpen den julen, for å si det sånn…

Dessuten er det lett å miste respekt for politiet som trakasserer sexarbeidere og jakter på vanlige folk, som over natten ble stemplet som kriminelle. Det er mer enn nok ekte kriminelle å få has på i dette landet. Når politiet håndhever en så åpenbart moraliserende og krenkende lov, vil en svekket respekt bli vanskelig å gjenvinne. I et såkalt fritt land som Norge kan kanskje de som synes det er ubehagelig å håndheve denne loven finne seg et annet yrke. Det ville veldig mange forstå og finne sympatisk.

Det aller beste ville selvsagt vært om regjeringen satte seg ned og erkjente feilgrepet, opphevet forbudet og konsentrerte seg om å finne gode løsninger for sexarbeiderne og deres klienter, slik det faktisk er mulig å gjøre. Hvis ikke dette skjer, kan det være greit å minne på om at det er stortingsvalg til høsten, og at en stemme til dagens regjering også er en stemme til Sexkjøpslovens videre eksistens.

For å forhindre framtidige katastrofer som denne loven, hadde det vært hensiktsmessig å nedsette en gruppe høyt skolerte, politisk og religiøst nøytrale personer på Stortinget.  Gruppens mandat ville være å stanse lovforslag åpenbart myntet på moralisme, religion og mangel på fundamental respekt for individets egenart. FNs klare anbefalinger vedrørende slik lovgivning må ikke kunne ignoreres uten å få konsekvenser for medlemslandene. Nettopp fordi et lovforslag gjelder alle. Nettopp fordi fanatisme ikke kjenner noen grenser.

Hovedmomentet er følgende: Hvis man ønsker å ha frivillig sex – uansett transaksjonsmiddel – kan man det. Hvis man ikke ønsker, lar man være. Kjernen her er frivillighet, men det motsatte av frivillighet er Sexkjøpsloven.

En statsinnført lidelse, for deg og meg – for hele nasjonen.
Et eksempel ikke til etterfølgelse.

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to Sexkjøpsloven – hvordan tvangsinnføre lidelse

  1. Pingback: Ondskap er ondskap – og må få rettslige følger | annemodus

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s