God jul og godt nytt år?

Det sies at det er en eiendommelig ro som følger julen. Fra en kavende innspurt stuper vi inn bak en forseglet festning av mat, gaver og familiesammenkomster. Verden stenges ute. Vi skal kose oss. Julen er tiden da det er lett å skyve virkeligheten bort.

Et nytt år står for tur, men har du tenkt på hva du vil i det nye året? Vel, virkeligheten kommer til å innhente deg før eller siden, og du bestemmer selv hvordan du skal takle den. Mye er opp til deg.

Jeg har lyst til å fortelle deg en historie:

En gang i tiden vandret det en ond skygge hvileløst gjennom Norge. Den var stadig på jakt etter nye bytter fordi den fikk næring av ukritiske sjeler. Den onde skyggen het Dømmesyken, men tok seg mange navn fordi den ikke hadde noe bestemt kjønn: Fru Moral, Herr Religion og Frøken Jegvethvasomerbestfordeg. Gjerne smeltet Dømmesyken alle disse personlighetene sammen for da sto den sterkest og kunne virkelig slå rot. Den hadde ett eneste mål; erobre menneskene.

Dømmesyken oppdaget etter hvert at det var forunderlig lett å ta bolig i menneskene siden de var blitt nokså bortskjemte, forflatet og naive. De var merkelig hule og det var god plass inne i dem. De var stort sett opptatte med å pusse opp huset, se på TV, bestille seg en Syden-tur, eller jatte med det som ble servert dem av historier. Det var et behagelig liv. De merket ikke at Dømmesyken hadde tatt bolig fordi den kom snikende så stille, gjerne mens de satt og så på nyhetene eller leste i en avis. De var lette bytter som ikke fulgte med. Dømmesyken visste at hvis den bare var smart nok og lot menneskene få noe igjen for losjiet, ville den få bo der lenge, og den sørget for å mate menneskene fra innsiden med en følelse de syntes var uimotståelig: Selvgodhet.

Etter hvert spredte Dømmesyken seg fortere enn den selv trodde var mulig. De fleste mennesker var ytterst lette å få innpass hos, og Dømmesyken koste seg voldsomt. Menneskene koste seg også, men deres naivitet hadde fått et annet skjær. Det selvgode, moralske og bedrevitende hadde fått rangen og fikk stort spillerom. De fortsatte sine daglige sysler – helt uvitende om at de hadde blitt inntatt av den onde skyggen.

Det hadde riktignok ikke lykkes Dømmesyken å få has på alle. De vanskeligste å innta var gjerne mennesker som stilte ubehagelige spørsmål ved det de mente var feil, eller hos mennesker som turte å gå mot strømmen av meninger.  Det var dog nok av de som villig åpnet hjertet og lot den vandrende skyggen komme inn… Samfunnet ble gradvis forvandlet til en pulserende masse som søkte etter noen å rakke ned på, moralisere over eller fordømme.

Menneskene glemte å se seg selv, men ble selvutnevnte eksperter på å vite hva som var best for andre…

Hvorfor forteller jeg denne historien? Er det en banal analogi, eller ligner fortellingen mistenkelig på det norske samfunnet? Dømmesyken lever i beste velgående den dag i dag. Den syder og eser, og når besynderlig lett fram med sitt vesen. Den skiller ikke mellom unge og voksne, kvinner eller menn.  Noen har stengt døren for den, mens andre lar den flomme inn og kjenner en sitrende, skadefro gnist spre seg i kroppen. Det de ikke vet, er at dette er gnisten som tenner den moraliserende flammen som de bruker til å brennemerke andre. Kanskje du ikke kjenner deg igjen, men det er ikke lett å innrømme at Dømmesyken har tatt bolig i store deler av nasjonen. Postmannen, journalisten, renholderen, direktøren, pensjonisten, tenåringen, frisøren og barnehagearbeideren kan alle ha bli smittet.

De som er verst rammet, og som neppe kan kureres, er dessverre de som har mest makt over andre: Politikere. Enkelte av disse er så infisert av Dømmesyken at karantene er det eneste som kan forhindre at de smitter andre.  Skadeomfanget av deres nedlatende holdninger er svært stort; de har en evne til å ignorere motstand, og de avviser at de har tatt skammelig feil. De hører kun på meningsfeller og aktivister som gladelig er med på å fôre flammen som brennmerker. Selvsagt strømmer denne kvelende holdningen ut i aviser og fjernsyn, rundt kafébord og gjennom gatene. Politiet er marionetter for moralisme nedtegnet i lovs form – og utfører ordrer i Dømmesykens navn. Mantraet går som følger: «Vi liker ikke dette, derfor skal det straffes!»

Kjære leser, er du smittet av Dømmesyken?
Dette er en lakmustest du kan prøve: Ser du at det finnes en lov i dette landet som er så absurd at det bare kan være Dømmesyken sitt verk? Er du enig i at voksne må få bestemme over egen kropp og egne lyster så lenge man ikke vil skade andre? Synes du seksualliv er en privatsak? Klarer du å innse at sex alltid involverer en eller annen form for transaksjon hvor seksualakten er en verdi som man bytter mot noe annet; en middag, en tur på byen, gaver, noen drinker, trygghet, følelser, husfred, beundring eller penger?

Hvis du tenker etter hvorfor du har sex og hva du får igjen for det, finner du transaksjonen. Betalingsmidlet for sex er ubegrenset. Det er ikke noe som helst galt med det. Vi er levende vesener på jakt etter aksept og nytelse. Men loven rammer kjøp av seksuelle handlinger – og alle betaler på et eller annet vis for sex. Hvis man nekter for dette og later som ingenting, er det nok fordi dobbeltmoralisme er svært populært.

Tør du å åpne øynene vil du se at Sexkjøpsloven invaderer alle, og at frivillig sex mellom voksne utrolig nok har blitt Statens anliggende. Vil du ha det slik?

Hvis du ikke er smittet av Dømmesyken klarer du å se det. Hvis du kjenner at du blir provosert av det jeg skriver, er det nok fordi gnisten som brenner i deg blir fôret av skyggen som smøg seg inn mens du ikke fulgte med…

Kjenn etter.

Advertisements

About annemodus

“Be who you are and say what you feel, because those who mind don't matter, and those who matter don't mind.”
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s